Onsdag morgen ble det kjent at Harald Eia (54) og samboeren Nadina Bouhlou (37) mistet sin to måneder gamle sønn i fjor.
Den lille gutten fikk navnet Tobias, og i podkasten med samme navn forteller foreldrene om tapet og tiden etter. Det profilerte parets åpenhet er det mange som setter pris på.

Mistet sønnen
- Alle opplever sorg
Blant dem er generalsekretær i Foreningen Vi som har et barn for lite (BFL), Anne Giertsen. Hun forteller til Se og Hør at hun ikke har rukket å høre podkasten, men at hun på generelt grunnlag synes det er veldig fint at folk er åpne om sorgen.
- Vi jobber hele tiden med å synliggjøre dette, å vise at man tør å snakke om det. Å miste et barn er noe man har med seg hele livet. Sorg er noe vi alle opplever i en eller annen form, men det å miste et barn er noe alle foreldre frykter, og er spesielt vondt, sier hun.

Hun skryter av Eia og kjæresten som velger å snakke om hele prosessen rundt det å miste et barn.
- Det at en så kjent person står fram er en støtte til alle som har mistet et barn, og som ikke er så synlige. Det kan også være en god bearbeidelse for dem selv å fortelle historien. Jeg synes det er veldig fint å bare orke det. Det er ikke alle som har verken muligheten eller styrken til å dele og sette ord på alt, så at en som Eia gjør det tror jeg er viktig, forteller Giertsen.
Hun oppfordrer også personer rundt noen som har mistet et barn til å ikke glemme det, og å vise at man er der, selv når det har gått tid. Hun mener det er spesielt viktig i ei tid der man ikke har muligheten til å være sosial på samme måte som tidligere.
- Det er viktig å huske på dem som har opplevd dette i denne perioden. Det er mye man kan gjøre - ta en telefon, sende en melding eller møtes ute, sier hun.
- Gir håp
Også fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød (LUB), Trine Giving Kalstad, synes det er viktig og fint at Eia og samboeren forteller om tapet.
- Jeg tenker at det er av stor betydning at en kjent profil står fram med et tema som kan være vanskelig for mange å snakke om og ikke minst ta imot for dem som står rundt dem som sørger.
Kalstad mener at åpenhet er med på å legitimere at dette er noe mange trenger å snakke om, og som man ikke er alene om.
- Når barn dør tidlig er det ofte få som kjenner barnet. Det kan gjøre det lettere for dem som sitter igjen å snakke om det, og gir også mulighet for andre rundt de etterlatte foreldrene til å bli kjent med barnet deres, sier hun.

Landsforeningen uventet barnedød har mye informasjon på sine nettsider. Også historier fra foreldre som har mistet barna sine.
- For mange er det viktig å kjenne seg igjen, og oppleve at man er normal selv om man har gått gjennom en slik tragedie. På samme måte gir det håp om at livet kan bli godt igjen, og denne denne håpsdimensjonen er fryktelig viktig, fortsetter hun.
Hun oppfordrer andre som går gjennom noe liknende til å søke etter informasjon og dele erfaringer med dem de ønsker å involvere.
- Små barn setter dype spor i oss og vi har gjerne mange forventninger til framtiden sammen med dette barnet. Mange har behov for å få snakket litt om alt som ikke ble og alt de vil gå glipp av når et barn dør tidlig i livet.

Artist (30) døde - dette er dødsårsaken
- Naturstridig å miste et barn
Krisepsykolog Heidi Wittrup Djup forteller at det å miste et barn er blant de mest ekstreme påkjenningene et menneske kan oppleve, og at det kan være veldig ensomt å stå i den sorgen.
- Slike dødsfall er forbundet med større risiko for kompliserte sorgreaksjoner og en rekke psykiske vansker og helsemessige plager, forklarer hun.
- Det oppleves også naturstridig å miste et barn. Det er et liv som så vidt har tatt form, som man har så mange drømmer, ønsker og håp for. Alt det blir tatt vekk, og etterlater så mye smerte, lengsel og tap av fremtidshåp. Det er en opplevelse av å miste en del av seg selv, fortsetter hun.

Wittrup Djup hyller Eia og kjæresten for at de viser fram noe så sterkt og smertefullt, og at de gir en stemme til dette. Hun sier at det kan gi støtte og håp til andre i en tilsvarende situasjon.
- De viser et emosjonelt mot ved å være så åpne. Det er viktig for andre å se at man ikke er alene, men også viktig å gi omgivelsene en påminnelse om at de kriserammede ikke skal måtte stå alene i sorgen. De som lever rundt har en stor verdi når det gjelder å hjelpe andre å leve videre med sorgen og å finne fotfeste i livet igjen, sier hun.