GULL-JENTE: Vibeke Skofterud tok flere gullmedaljer i sin langrennskarriere. Søndag omkom hun i en ulykke. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
GULL-JENTE: Vibeke Skofterud tok flere gullmedaljer i sin langrennskarriere. Søndag omkom hun i en ulykke. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Vibeke Skofterud:

Historien om skitalentet

Langrennslegenden hadde en fantastisk karriere, og et liv fylt med opp- og nedturer.

Langrennsløper Vibeke Skofterud (38) omkom i en tragisk vannscooterulykke utenfor Arendal søndag.

Langrennslegenden fra Slitu i Østfold vil bli husket for blant annet OL-gull i stafett fra Vancouver i 2010, VM-gull i samme gren fra 2005 og på hjemmebane i 2011, og rekordløp i Vasaloppet i 2012.

Men det var i 2001 at det store gjennombruddet kom, da Skofterud slo til med to pallplasseringer i verdenscupen i Cogne.

Hun la opp langrennskarrieren i 2015 for å drive med TV-oppdrag og for å holde skikurs. Etter 20 år som en av Norges beste skijenter var det slutt.

- Kroppen har sagt klart i fra over lengre tid, og nå var det på tide å si skikkelig stopp. Jeg har fått levd ut drømmen, konkurrert med verdens beste, skapt venner for livet og fått være med på verdens mest suksessrike landslag. Det har kostet, men det har vært et sant privilegium, sa Skofterud i en pressemelding i 2015.

Den nye hverdagen omfattet blant annet en rolle som langrennsekspert i Eurosport, hvor hun felte dommen over sine tidligere lagvenninner i vinter-OL.

Slutten

TIl Magasinet har hun tidligere fortalt om begynnelsen på slutten:

- Jeg sto på start i Tour de Ski i 2013, fellesstart på 10 kilometer klassisk. Egentlig min yndlingsdistanse. Men jeg visste ikke hvorfor jeg sto der. Jeg hadde ikke lyst til å være der. Nedtellinga var i gang, jeg hadde 30 sekunder på meg til å forlate stedet. Tysk tv overførte, millioner så på, det ville tatt seg dårlig ut å spenne av skia og løpe ut. Så jeg måtte gå. Og det gikk til helvete.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun reiste hjem og visste at noe var galt, men satset videre. Helt til hun en treningsdag i 2015 sank sammen i strigråt på en bussholdeplass på Hafjell.

- Jeg var ute på rulleski, og hadde ikke gått mer enn ti minutter før jeg begynte å grine. Jeg satte meg på autovernet og sendte en lang tekstmelding til treneren min. Jeg skrev hva jeg følte. At jeg ikke orket mer, at det ikke ga meg noe lenger å gå på ski, at alt var vondt.

1980-2018: Vibeke Skofteruds liv i bilder. Video: Bjørn Langsem / NTB / Scanpix Vis mer Vis mer Vis mer

«En som aldri gir seg»

Skofterud ble ofte omtalt som «en som aldri gir seg». Da hun var med i TV-serien «Råskap», fikk hun en 70 kilos tømmerstokk i hodet, men stilte likevel til start dagen etter.

Hun viste i TV-serien «Mesternes mester» i 2016 hvor tøff hun var, da hun som eneste kvinne nesten stakk av med seieren i den beinharde konkurransen. Under en av øvelsene fikk hun skulderen ut av ledd, men lot seg ikke stoppe av den grunn.

Venninnene på skilandslaget har i intervjuer fortalt om ei jente som var «brutalt ærlig med seg selv», men som også kunne være «100 prosent gæren, og finne på de sprøeste ting». Særlig Marit Bjørgen og Kristin Størmer Steira sto henne nær i alle år.

Saken fortsetter under bildet.

VENNINNER: Hilde Gjermundshaug Pedersen, Marit Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira. Foto: NTB Scanpix
VENNINNER: Hilde Gjermundshaug Pedersen, Marit Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Jeg skjelver, er i sjokk og er fullstendig lamslått over den forferdelige nyheten jeg fikk i dag. Kjære Vibeke, dette var altfor tidlig. Jeg er ufattelig glad for alle fine stunder vi hadde sammen. Tøff konkurrent i løypa, men aller viktigst den varmeste, snilleste, tøffeste og morsomste dama i verden, skriver Marit Bjørgen i en pressemelding fra Skiforbundet.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelsene fulgte henne som styggen på ryggen i mange år. Fra hun var 23 år til hun var 28, ble spiseforstyrrelsene verre og verre. Vekta kunne variere med 20 kilo.

- Jeg har lenge slitt med en utfordrende kropp, som har vært vanskelig å kontrollere med tanke på vekt. For å være i optimal langrennsform måtte jeg slanke meg, og det er utrolig slitsomt når du samtidig skal trene fem timer hver dag, uttalte hun til Se og Hør i 2016.

Da hun var aller lengst nede, drev hun med selvskading. Hun har tidligere forklart at selvskadingen handlet om å flytte fokuset bort fra det som egentlig var vondt.

- Det føltes godt å kunne håndtere en annen smerte. Og så er det et rop om hjelp, fortalte hun i Magasinet.

Saken fortsetter nedenfor.

SKI-VM 2011: Vibeke Skofterud fikk VM-gull i 2011, sammen med (f.v.) Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
SKI-VM 2011: Vibeke Skofterud fikk VM-gull i 2011, sammen med (f.v.) Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

- Brutalt

Vibeke Skofterud beskrev i flere intervjuer livet som toppidrettsutøver som brutalt.

- Hvis du skal bli best, lever du konstant på en knivsegg og må gjøre det ypperste hver eneste dag på alle områder, både trening, sove, spising. Det er konstant press. Å få leve ut barndomsdrømmen er stort og noe man blir veldig takknemlig for. Det er også noe man lærer mye av. Det er bortskjemt, men brutalt liv.

Likevel tok Skofterud flere edle medaljer, og har vært sentral i flere høydepunkter i norsk sportshistorie.

Saken fortsetter under.

RULLESKI: Vibeke Skofterud tok storeslem under det første VM på rulleski i Rotterdam i 2000. Hun avsluttet gullhøsten 2000 med å ta sitt femte gull på fire dager. Foto: Nisse Schmidt / NTB Scanpix
RULLESKI: Vibeke Skofterud tok storeslem under det første VM på rulleski i Rotterdam i 2000. Hun avsluttet gullhøsten 2000 med å ta sitt femte gull på fire dager. Foto: Nisse Schmidt / NTB Scanpix Vis mer

I et intervju med Dagbladet i januar fikk hun spørsmål om hva som var hennes eget høydepunkt i karrieren. Hvorpå Skofterud svarte episoden da hun ble satt ut av laget i Liberec-VM og gjorde jobben helt alene sammen med Steinar Mundal og ble med på å vinne Norges første stafettgull i OL på 26 år.

- I tillegg er jeg veldig stolt over da jeg i den ultimate krigen med meg selv, dro ned til Vasaloppet alene og tok en 17 år gammel rekord. Det er de to tingene jeg husker best.

Hun mente hennes styrke som toppidrettsutøver var at hun ikke var så opptatt av å konkurrere mot de andre, men mot seg selv.

- Jeg er god til å gå i krigen mot meg sjøl. Jeg er ikke redd for å ha det vondt. Kanskje har det vært en ulempe også, at jeg til tider har pushet det for langt. Men jeg er glad jeg har gjort ting helhjerta, sa hun i 2016.

LES OSGÅ: Hun var utrolig slank og blek