Gunnhild stordalen

EAT-grunnleggeren Gunhild A. Stordalen (51) har vært gjennom et samlivsbrudd med hotellkongen Petter A. Stordalen (57).. Det stopper henne ikke fra å kjempe videre for sin hjertesak – det gjør hun med solid støtte i ryggen fra det som var ektemannen gjennom nesten ti år.. Trenger ingen mannI et nytt portrettintervju med det svenske magasinet Femina åpner hun opp om bruddet, og hvordan hun ser for seg livet fremover. Hele bladet er for øvrig viet bærekraft og grønn inspirasjon.. I intervjuet blir hun konfrontert med utsagnet: «Det siste jeg trenger er en mann som sier hva jeg skal gjøre», som hun roper ut når det skal tas bilder. Hun ber om at det ikke skal tas ut av sammenhengen, men legger til: – Petter er mitt livs store kjærlighet. Han kommer alltid til å være det. For meg er det Petter, eller ingen, sier hun til Femina.. Hun roser mannen hun giftet seg med i 2010, og som hun bodde sammen med frem til november i fjor, da paret i en pressemelding kunngjorde at de hadde gått hver til sitt.. – Jeg bare vet. Jeg trodde aldri jeg skulle treffe noen som jeg kunne elske så mye som Petter, og det er naivt å tro at det skulle bli bedre med en annen mann.. «Cirkus Stordalen»Hun har bestemt seg for å beholde deres felles etternavn, i stedet for å endre til pikenavnet Melhus.. – Jeg er Stordalen for mine omgivelser, og jeg føler meg som en Stordalen. Jeg kommer alltid til å se på Petter og hans familie som min egen. Jeg elsker «Cirkus Stordalen», forteller hun til Femina.. Vil ikke ha barnGunhild gjorde det tidlig klart at hun ikke ville ha barn. I starten var det mange som mente hun var egoistisk, og at hun kom til å angre seg.. Bakgrunnen for at det ble slik hadde hun fra oppveksten hjemme på Muggerud ved Kongsberg.. Der så hun moren Ellen Melhus (74), som var ansvarlig for hus og hjem, tre barn og egen legepraksis. Hun lå på sofaen hjemme og gråt av utmattelse.. Faren Tor Melhus (73) jobbet konstant, og når han hadde fri, ville han ut i naturen.. Dårlig samvittighet– Jeg så mamma som var kontant sliten, og det endte alltid med at hun prioriterte barna, noe jeg synes er helt riktig. Men jeg merket at jeg selv ikke kunne prioritert på samme måte for å nå de målene som jeg har satt meg som meningen med mitt liv. Jeg ville ha endt opp med konstant dårlig samvittighet, påpeker hun.. EAT-gründeren er mektig imponert over dem som klarer begge deler, og vet at hun er heldig som i større grad kan fokusere bare på seg selv.. For alle utenforstående virket Gunhild og Petter som en perfekt miks. De jobbet mot felles mål, og viste at de passet sammen.. Stor belastning– Mange synes det er vanskelig å forstå hvordan vi som var så gode sammen, ikke klarte det. Men samtidig må du forstå at en eksistens der man er syk hele tiden, innebærer ekstremt stor belastning. Vi tenkte hver gang at «nå, nå blir det bedre», men så ble jeg syk igjen, forklarer hun til Femina.. Etter hvert ble EAT-arbeidet altoppslukende for Gunhild, mens Petter hadde sin forretningsdrift å ta vare på.. Var lite sammen– Våre liv og jobber ble sammenflettet, men jo større EAT ble, jo mer trengte jeg å være tilgjengelig for teamet, ta det store ansvaret og representere på internasjonale møter. Til slutt var det svært lite «vi», sier hun.. Petter var hennes største supporter hele veien, og da hans kone var svært syk satt han ved hennes side på sykehuset i Utrecht. Som mange husker har Gunhild gått gjennom to eksperimentelle behandlinger i Nederland for den ofte dødelige bindevevssykdommen systemisk sklerodermi.. Holdt meg i live– Petter og jeg hadde mange samtaler om hva som ville skje hvis jeg gikk bort. Jeg skrev ned hvordan styret ville se ut, og vi ble enige om hvor mye penger Petter ville fortsette å gi. Alt var rigget slik at stiftelsen kunne leve videre, hvis jeg gikk bort, noe som ga meg ro, sier hun.. Hun er helt tydelig på at uten Petter ville ting sett veldig annerledes ut.. – Jeg ville ikke vært i live hvis det ikke var for Petter. Jeg hadde aldri råd til å dra til Nederland og få den behandlingen to ganger, forteller hun.. Kostet fleskSelve behandlingen kostet 500 000 kroner per gang. I tillegg måtte de holde seg i nærheten av sykehuset, noe som innebar at de i praksis bodde to år på hotell i Nederland.. – Å ha noen som holder deg i hånden, og som tar den reisen sammen med deg, er ikke selvsagt. Det er heroisk. Petter satte sitt eget liv på vent for å støtte meg. Han er en ekstraordinær person, roser hun.. Fryktet kreftGunhild er blitt erklært helt frisk, og kuttet ut alt av medikamenter. Likevel har hun hatt sine tilbakefall. Antakelig for at hun har jobbet for mye.. Et av dem skjedde da hun reiste fra Addis Abeba i Etiopia til Washington D.C til et møte i Verdensbanken. I USA kollapset hun, og ble innlagt på sykehus.. Først trodde legene det var lymfekreft, siden lymfeknutene hadde hovnet opp til de var på størrelsen med et egg.. Det viste seg å være en infeksjon.. Minnet forsvant– Kroppen sviktet, men også hodet, forteller hun. Gunhild beskriver symptomene som «hjernetåke».. – Da jeg fikk påvist systemisk sklerodermi, var jeg i stand til, uansett hvor syk jeg var, å fortsette med møter, svare på e-post og ha telekonferanser, fordi hodet mitt fungerte. Nå husket jeg plutselig ikke hva jeg hadde gjort dagen før, jeg glemte ting og satt i møter og visste ikke hva vi snakket om. Det er det verste jeg har vært gjennom. Jeg har aldri vært nærmere å være suicidal enn jeg var da, sier hun ærlig.. Noe svar på hvilken bakterie som slo henne helt ut, har hun aldri fått.. Kuttet alkoholGjennom EAT jobber hun kontinuerlig for en bærekraftig utvikling, og prøver å leve som hun predikerer. Hun spiser sunt, og når hun skal handle så har hun dette i bakhodet.. Alkohol har hun også nesten kuttet helt. Tidligere kunne hun ta seg et glass vin på kveldstid. Nå foretrekker hun å roe ned med meditasjon og sove mer for å få overskudd.. Leier ut garderoben– For flere år siden kjøpte jeg min første kjole laget av sitrusskall fra juiceproduksjon, sier Stordalen til Femina, og legger til at hun fortsatt kjøper klær, men at hun i økende grad velger å leie – og leie ut sin egen garderobe, gjennom digitale tjenester. Fordi hun tror på en sirkulær økonomi, der det meste gjenbrukes.. I denne ekstraordinære tiden, ville gjerne Gunhild ha jobbet som lege igjen for å hjelpe pasienter som er smittet av koronaviruset. Dette ble hun nektet av sin fastlege. Hun er definitivt i faresonen med sitt sykdomsbilde.. Et lite lyspunktNå håper hun at det skal komme noe godt ut av pandemien.. – Vi har ti år på oss til å få planeten tilbake på sporet, at klimautslippene har gått betydelig ned i det siste, er et lite lyspunkt i alle de tragiske tingene. Men spørsmålet er hva som skjer når pandemien er under kontroll; Går vi tilbake og lever livene våre slik vi gjorde før, undrer hun.. Nå håper hun at det som skjer skal få oss til å tenke igjen.. – Kanskje er det verdens mulighet til å investere i teknologi som gjør at vi i større grad kan ha digitale møter, og finne nye bærekraftige måter å organisere samfunnet på som er mer i pakt med naturen, sier Gunhild til Femina.. TEKST: TORE ØSTVOLDFOTO: THOMAS QVALE/TINAGENT, NTB SCANPIX, SE OG HØR, INSTAGRAM.

Gunnhild stordalen

For meg er det Petter eller ingen

For miljøforkjemperen er det enten Petter – eller ingen.

Trenger ingen mann

seher er en del av Aller Media

Hvorfor ser du denne annonsen

Les mer om innstillinger

Om Aller Media og annonsering

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern