For noen kan et kakestykke, en brødskive eller et glass med melk, fort lede til oppblåst mage, kvalme og tretthet. TV-personlighet og influenser Jorun Stiansen (36) er en av dem som kan skrive under på dette.
På sin Instagram-profil, under historiefunksjonen onsdag, røper 36-åringen at hun har gått til spesialist for å nøste opp i hvilke matvarer hun ikke tåler. Stiansen opplever nemlig konstante magesmerter, og føler seg ofte kvalm og uvel. Det blir også gjerne flere turer til toalettet om dagen, og noen ganger ingen.
- Jeg hovnet opp helt til albuen
Neste uke skal hun forhåpentligvis få svar på hva hun er intolerant mot.
«Jeg er så lei av å sitte på ramma, og ikke komme meg på ramma i det hele tatt, være så oppblåst at jeg nesten flyr i lufta og alltid være noe kvalm og uggen!», skriver hun til et bilde av seg selv med en ansiktsmaske, stirrende oppgitt opp i taket.
Sliter med mageproblemer
Når Se og Hør slår på tråden, befinner Stiansen seg med familien på hytta i Oggevatn på Sørlandet.
- Aldri vært så syk før
Her skal hun øke inntaket av de matvarene hun vet at hun blir dårlig av, blant annet de som inneholder hvete, laktose og ulike typer karbohydrater, for å se om det slår ut på de endelige blod- og urinprøvene om en ukes tid.
- Det er nok antageligvis intoleranse for flere matvarer. Spesialisten mente at hvis jeg kuttet ut alt med melkeprotein og laktose, så ville jeg merke en forbedring, forteller 36-åringen, og fortsetter:
- Det blir veldig spennende. Jeg håper selvfølgelig at det ikke er noe mer alvorlig enn ren matintoleranse. Det kan man jo leve veldig greit med i disse dager når det laktose- og glutenfrie utvalget har blitt så mye bedre, heldigvis.
Derfor vil hun aldri ha barn
Da Stiansen var liten, og blant annet slurpet i seg skolemelk, fikk hun vondt i magen. I tenårene fikk hun store smerter, og fikk påvist laktoseintoleranse. De siste fem-seks årene har mageplagene og kvalmen blitt verre, enda hun unngår melkeprodukter.
- Dreit på meg
Den tidligere «Idol»-vinneren innrømmer at det ikke føles lett å reagere på visse matvarer.
- Jeg hadde et lite uhell der jeg rett og slett dreit på meg på treningssenteret under en økt. Den typen shake var ikke kroppen så begeistret for, deler hun ærlig, og fortsetter:
- Mageproblemene går jo utover humøret mitt. Jeg blir trøtt og slapp, og jeg merker jo at når kameraet skrus på, så må jeg skjerpe meg litt ekstra.
Stiansen, som ble adoptert fra Colombia som 16 måneder gammel, har alltid vært glad i mat.
- Jeg elsker mat og er et skikkelig matvrak, men jeg prøver jo så godt jeg kan å holde meg unna den maten jeg blir skikkelig dårlig av, men det er vanskelig å være så utrolig streng, meddeler hun, og legger til:
- Jeg er generelt flink. Jeg spiser grønnsaker, ris, poteter, kylling og fisk, men når helgene kommer, da går det i hvete, loff og spagetti – som jeg elsker. Dagen etter ligger jeg derimot rett ut, og jeg får jo en så stor mage at folk tror jeg er gravid i femte måned. Det skal bli godt å slippe «foodbaby» (oppblåst mage, journ.anm.). Snart får jeg et nytt og bedre liv.
Fått svar fra legene
Venneslakvinnen forteller videre at hun har fått flere meldinger fra følgerne, etter at hun delte helseplagene på Instagram. Mange kjenner seg igjen, og forteller til Stiansen at de har følt på det samme i flere år.
Matallergi og matintoleranse
Ifølge Guro Waage, helsefaglig rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, øker allergisk sykdom generelt i den vestlige verden, også matallergi.
Waage opplyser om at cirka 1-3 prosent av voksne, og 2-8 prosent av barn har en matallergi. Det er også estimert at 10-20 prosent av befolkningen vil oppleve en intoleranse i løpet av livet.
Mange blander imidlertid gjerne begrepene matallergi og matintoleranse, men det er altså en vesentlig forskjell, ifølge rådgiveren.
- Ved matallergi vil immunforsvaret vårt reagere på ett eller flere proteiner i maten, og veldig små mengder kan være nok til å utløse en reaksjon. Symptomene vi får kan komme fra ett eller flere organsystemer i kroppen, slik som hud, slimhinner, mage-tarm eller luftveier, sier hun til Se og Hør, og fortsetter:
- Symptomene kan være både milde og svært alvorlige. Det vi frykter mest er allergisk sjokk, som kan oppstå hvis flere organsystemer rammes samtidig, sier hun.
Videre understreker hun at allergisk sjokk potensielt kan være livstruende. En allergisk reaksjon oppstår vanligvis raskt etter inntak av mat, fra minutter og opp til to timer etterpå. De vanligste matallergiene er mot melk, egg, fisk, nøtter, peanøtter, soya og skalldyr.
Slaktes etter dette
- Matintoleranse kan derimot skyldes en overfølsomhet mot enkelte bestanddeler i maten. Immunforsvaret er ikke involvert, slik som ved allergi. En intoleranse kan skyldes flere årsaker. Ved laktoseintoleranse er det eksempelvis mangel på enzymet laktase som skaper problemer. Symptomene på matintoleranse oppstår gjerne to-fire timer etter matinntak, kommer ofte fra magetarmkanalen, og avhenger i større grad av mengden mat som er spist. En intoleranse er sjelden farlig, men kan være svært ubehagelig, opplyser hun.
Ifølge Waage bør man gå til legen hvis man opplever symptomer.
- Ved allergi er symptomene reproduserbare. Det vil si at man får symptomer hver gang man spiser den aktuelle matvaren. Skjer dette bør man oppsøke lege. Det samme gjelder hvis man får alvorlige symptomer når man inntar en matvare, sier hun, og fortsetter:
- Vi har flere kliniske tester som brukes ved utredning av allergi. Det er viktig å påpeke at en blodprøve aldri alene er nok til å sette en diagnose, det er først og fremst symptomer og sykehistorie som er avgjørende, poengterer hun.
- Trodde jeg var døende
Waage påpeker at det er lettere å påvise allergi enn intoleranse.
- Matintoleranse påvirkes av flere faktorer, blant annet mengdene man spiser, og symptomene er derfor ikke alltid i like stor grad reproduserbare. Dette kan gjøre det litt vanskelig å diagnostisere intoleranser. Vi har ingen kliniske tester som er gode nok til å avdekke det, unntatt laktoseintoleranse eller cøliaki, der kan man ta en blodprøve. Men en fin tommelfingerregel er at hvis man har vedvarende plager som ikke går over, eksempelvis magesmerter eller diaré, kan det være lurt å oppsøke lege.
For å utrede matintoleranse tipser Waage om å lage en matdagbok, hvor man fører oversikt over hva man har spist, når og hvilke symptomer som oppstår.
- På den måten kan man kanskje klare å finne en fellesnevner for når symptomene oppstår og det kan være til god hjelp for legen når man skal starte utredningen.
- Jeg friker ut
Videre er det ofte en eliminasjon og reintroduksjon av en matvare som er anbefalt for å bekrefte en intoleranse.
- Man kutter ut den mistenkte matvaren i to-fire uker, for å se om det gir symptomlette. Deretter reintroduserer man matvaren for å se om symptomene kommer tilbake, eller om det er noe annet som er årsaken til eventuell symptomlette, avslutter hun.
