Ferie på skinner

Forventninger, utfordringer, støy, fett hår, rare lukter, ukjente medpassasjerer og nydelig utsikt. Vi er på den transsibirske jernbanen fra Moskva til Beijing.

LANGT OG LENGER ENN LANGT: Selve toget er omkring en halv kilometer langt, og strekningen vi kjørte var på 7831 kilometer. Foto: Helene S. Lillebye
LANGT OG LENGER ENN LANGT: Selve toget er omkring en halv kilometer langt, og strekningen vi kjørte var på 7831 kilometer. Foto: Helene S. Lillebye Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
SEHER.NO: Hver tirsdag kveld går det kinesiske toget fra Moskva, gjennom Mongolia, til Beijing. Dette er den mest populære strekningen på den Transsibirske jernbanen. Den er 7831 km lang og varer i syv dager (uten stans). Det er flest turister som er med på disse turene, men togene benyttes også av lokalbefolkningen.

Du reiser gjennom to kontinenter og passerer seks tidssoner underveis, noe som avgjort kan føre til en smule tidsforvirring. Vi hadde måltider inkludert, som fulgte Moskva-tid frem til Mongolia, og det endte med frokost klokken fire om morgenen. Litt i tidligste laget, syntes vi.

Klasseskille
De kinesiske togene har litt høyere standard enn de russiske, men ikke la deg lure – det betyr hverken mer plass eller varmt vann i springen. Er du typen som MÅ vaske håret ditt hver dag er ikke denne turen noe for deg. Alt du har til rådighet er en liten vask og kaldt vann. Eventuelt kan du hente kokende vann til drikke eller matlaging i samovaren i gangen.

Toget er omtrent en halv kilometer langt, og det er faktisk ganske mye tog. Hver vogn har et antall firemannskupeer, hvorav en brukes av betjeningen. To konduktører jobber på skift i hver vogn.

Denne yrkesgruppen kan det lønne seg å gjøre seg til venns med. De kan gjøre mye for å gjøre turen behagelig. Å lære seg noen enkle kinesiske gloser er heller ikke dumt – man kommer langt med et hei og et takk.

Normalt er det to klasser på togene. Første klasse har tomannskupeer, som hver deler et vaskerom med kupeen ved siden av, og det er do i hver ende av vognen. Annen klasse har firemannskupeer og felles vask og do.

Under sengen i underkøya er det plass til to middels store kofferter eller sekker, og over døren er det et lite oppbevaringsrom for mindre bagasje. Men husk å pakke lett! Direkte romslig er det ikke.

Spennende stoppesteder
På turen hadde vi med rikelig av lesestoff, musikk og spill. Vi trodde at syv dager på et tog ville gi mer enn nok tid til å ta igjen litt tapt lesing, men tro det eller ei – tiden flyr. Det er nye mennesker å bli kjent med, måltider å rekke, nydelig utsikt i stadig endring og stans underveis som du ikke bør gå glipp av.

Stoppene varer ikke lenge, maks en halv time, men er det mest spennende som skjer i løpet av dagen. Og det er nesten alltid noe å få kjøpt på perrongen. Alltid en Babushka (bestemor) med kaker, eller annen hjemmelaget mat. Mangler du kokte poteter? Eller kanskje en pølsesnabb? Du finner det meste. Både dollar og euro er akseptert, men det kan være greit å veksle til deg noen rubler i Moskva.

Og hold deg for all del i nærheten av toget. Det sies at toget kjører fra en utlending på hver tur, og det er ikke nødvendigvis en spøk.

Nok vodka
Fra Moskva til Mongolia er det russisk spisevogn, og den har ikke helt samme standard som toget ellers. Det er derfor lurt å ta med ”Rett i koppen” og knekkebrød. Du kan bli temmelig lei tomat- og agurksalat hvis du får det hver dag.

Du får tre retter til hvert måltid, og det er mye fårekjøtt. Bli heller ikke forundret om du får pølse og potetmos til frokost, etter at du har fått brød og kjøttpålegg!

Det meste kan skyldes ned med vodka, og vodka er det stort sett nok av. I verste fall kan man gå over til russisk ”champagne”. Etter hvert stiller man ikke så høye krav...

Mongolske stepper
Et spennende stopp i Sibir er byen Irkutsk, av den russiske forfatteren Anton Tsjekhov kalt ”Sibirs Paris”. Her ligger verdens dypeste (1637 meter) og eldste (25-30 millioner år) innsjø, Baikal-sjøen. Toget kjører langs sjøen, men høsten er litt for kald for bading, så vi hoppet ikke av før vi kom til Mongolia.

Her er vakker natur, gjestfrie mennesker og et land med en spennende historie. Men sørg for å komme deg ut av hovedstaden Ulan Bator. Å være her i flere dager blir kjedelig. Du må ut å se og føle steppene som strekker seg milevis av sted, og kanskje også ta en ridetur.

Vi bodde to netter i gehr (telt) i en av nasjonalparkene for å få den ordentlige mongolske følelsen. Vi besøkte også en nomadefamilie hvor vi fikk smake all verdens ”merkelig” mat, og dessuten ble servert gjæret hoppemelk, tørket geitemelk og geitemelkfett...

Nye konduktører
Etter noen dager her var det rart å stige om bord på toget igjen. Hvor var den hyggelig konduktøren som hadde låst opp doen for oss når han ikke hadde lov? Og som ladet kameraet for oss når ingen andre kontakter var ledige? Hvor var russeren i nabokupeen som vi etter noen dagers hardt arbeid endelig klarte å få et smil ut av?

Det eneste vi ikke savnet var spisevognen, som nå var byttet ut med en mongolsk spisevogn. Det var en helt ny verden – veldig god mat, og ikke minst, rent!

En røff natt på toget og to lange og tidkrevende grensepasseringer senere, er vi fremme i Beijing. Og har man først reist helt hit, er man nødt til å bli noen dager her også. Men det er en annen historie…

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Se og Hør er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer