Han er døpt og konfirmert i den kristne kirke, men det var ikke før senere i livet at «Farmen»-presten Thor Haavik (26) virkelig skulle ta steget inn i troen. Mer om det litt senere.

De siste ukene har nemlig tv-seerne fått være vitne til hvordan den unge bergenseren har brukt sin plass på gården til å spre det såkalte kristne budskap, noe han før han reiste inn på gården fortalte til Se og Hør at han måtte trå varsomt med.

- Det er noen utfordringer jeg står ovenfor nå. Jeg setter meg selv i en situasjon hvor jeg risikerer å dumme meg ut og skade det kristne budskapet, for det tror jeg virkelig man kan. Jeg håper jeg ikke gjør det, forklarte han, og fortsatte:

- Jeg er tydelig engasjert i troen og har et vinnende vesen. Jeg tror det er viktig å være var, og det er kjempeviktig å ha sosiale antenner. Jeg må tolke signaler hos folk.

Og det kan det så langt se ut til at han har gjort. I tillegg til at meddeltaker Kjetil Kirk ønsket at Haavik skulle døpe ham, har 26-åringen også fått gi god natt-velsignelse på sengekanten.

- Var målskive for mobberne

- Betydde noe for gruppa

Når Se og Hør nå snakker med ham, etter at innspillingen er ferdig, forteller Haavik at han er overveldet over hvordan det har blitt.

- Jeg har måttet klype meg selv i armen over hvor fint det har blitt, og det er sterkt å se det på tv, innrømmer han.

Haavik var som kjent klar over at religion har vært grobunn for heftig diskusjon på «Farmen» tidligere, og er takknemlig for hvordan han har blitt tatt imot.

- Det var mindre utfordrende enn jeg hadde trodd. Jeg fikk en rolle som gjorde at jeg betydde noe for gruppa, noe som ga hverdagen der inne mening og gjorde at jeg trivdes veldig godt. Jeg tror det hadde vært vanskeligere om det var annerledes, forteller han.

Frierbrev

Vel hjemme i 2020 kan 26-åringen fortelle at overgangen tilbake til hverdagen var vanskelig, og at han er glad deltakerne fikk tilbud om psykolog.

- Jeg bestemte meg for å ikke sjekke sosiale medier før jeg hadde snakket med psykologen, og da anbefalte hun meg to rolige uker før jeg tok fatt på hverdagen igjen.

Og at Haavik valgte en myk start har nok vært lurt. Han forteller nemlig at innboksen renner over av meldinger fra ivrige seere, og at støtten har vært enorm. Også noen frierbrev har sneket seg inn blant meldingene.

«Farmen»-Karianne mistet drømmejobben

- Det har vært noen voldsomme frierbrev om bryllup, men stort sett er det hyggelige date-forespørsler om å ta en koselig kaffe og prat, påpeker han.

Annonsørinnhold

Slik kan nordmenn spare 4,25 milliarder i rentekostnader

Ifølge bergenseren skriver noen av frierne det man tenker at står i et frierbrev - nemlig om man skal gifte seg, men det er åpenbart ikke veien å gå for å vinne 26-åringens hjerte.

- Jeg synes det blir litt for voldsomt, det må skje naturlig, mener han.

Utenom dem som ønsker å gifte seg med ham, er de fleste imponerte over hvordan han står i troen, og mener han er et godt forbilde.

Haavik kan imidlertid avsløre at han i en fremtidig kjæreste ser etter en som virkelig bryr seg om mennesker rundt seg, har et morshjerte og er interessert i andre.

- Det er veldig viktig, og så blir man jo forelsket i utseendet og personlighet. Det må være noen man blir forelsket i som jeg gjerne har samme interesser med. Siden troen er så stor i livet mitt, så håper jeg vi kan dele det, avslører han.

Skadet

Men vi skal ni år tilbake før Haavik tar det ordentlige steget inn i den kristne tro. Som nevnt innledningsvis er han både døpt og konfirmert, men først som 17-åring valgte han å gå en annen vei.

- Det var en krise i livet. En tung stund der jeg hadde satset på fotball. Det var det store i livet mitt, og som mange andre unge drømte jeg om å bli proff og kunne leve av idretten, forteller han, og fortsetter:

- Jeg satset, og det var det som var meningen med livet der og da.

Men i førsteklasse på videregående gikk det galt. Haavik pådro seg en stygg skade i begge knærne og ble tvunget til å slutte.

- Det var en skikkelig vond tid i livet hvor jeg begynte å tenke mer på hva som var meningen med livet. En dag bestemte jeg meg for å be på rommet mitt, selv om jeg på den tiden verken hadde kristne venner eller kristent fellesskap. Men jeg hadde hatt en positiv konfirmasjonstid et par år tidligere, minnes han.

Haavik hadde lært seg å folde hendene, og beklaget at han hadde gått sin egen vei. Dersom gud finnes, skulle han vie livet sitt til ham og gå hundre prosent den veien.

- Det er vanskelig å forklare, men mens jeg ba var det akkurat som en ufattelig kjærlighet og fred gikk gjennom meg. Jeg gråt og gråt og ble virkelig satt i brann, forteller han.

Skaden som hadde gjort at den unge fotballspilleren måtte legge karrieren på hylla, var en kombinasjon av vokseskade og belastningsskade.

- Jeg hadde to hull, eller to groper i begge knærne. Av og til tror jeg noe vondt kan bli noe godt, men ikke alltid. Heldigvis ble det sånn for meg.

Ble prest

Etter denne opplevelsen tok han kontakt med en ungdomsprest og begynte å gå i kirken. Først flere år senere valgte han å studere teologi for å bli prest.

- Jeg jobbet lenge i butikk, og elsket det fordi jeg fikk møte så mange folk. Jeg synes mennesker er spennende, og det gledet meg de gangene jeg fikk mulighet til å snakke litt dypere med enkelte, men det skjedde ikke så ofte.

- Da tenkte jeg at som prest får man jo det hver eneste dag. Man får treffe folk og fortelle om troen, men mest av alt en arena hvor jeg kan vitne om troen og være med på å prege andres liv, fortsetter han, og legger til at han lenge også vurderte læreryrket.

- Du er veldig åpen om troen og hva du står for, men har du merket noe til det beryktede drikkepresset?

- Ble gjort narr av

- Personlig har jeg valgt å være avholds og har alltid vært det. Da jeg spilte fotball, selv om jeg ga meg som 17-åring, så var det jo idrettsgrunner til at jeg ikke drakk, forklarer han, og fortsetter:

- Begge foreldrene mine har også tatt det standpunktet, så for meg var det enkelt. Og siden jeg er storebror var det viktig å prøve å gå foran med et godt eksempel.

Avholds

Haavik forteller at de har hatt litt rusproblematikk i familien, uten å ville gå for langt inn på det, men at dette har påvirket ham og foreldrene i valget om å ikke drikke.

- Det er utrolig mange som koser seg og har det kjempekjekt, men så er det dessverre mange som sliter med det. Det er nok litt i solidaritet også, at jeg velger å være avholds, selv om jeg er sikker på at jeg skal kose meg med vin i himmelen, fortsetter han.

- De fleste kristne over hele verden er måteholdere, at de ikke drikker seg sørpe, men koser seg litt. Det er nok mer uvanlig at man som kristen er avholds, selv om jeg synes det er fint å være det, påpeker han.

LES OGSÅ: - Orket ikke spise eller dusje