NRK-profil Ingrid Gjessing Linhave (45) er et godt kjent TV-ansikt for de fleste, og har dukket opp som programleder i en rekke programmer siden starten av 2000-tallet.
- Var veldig nervøs
Denne vinteren har hun vært å se som programleder i «Demenskoret», som under årets Gullruten stakk av med den æresfylte Publikumsprisen.
Linhave er godt vant med å være på TV og oppmerksomheten som følger med det, men slik det har vært de siste månedene kunne hun aldri sett for seg. Etter hvert ble det faktisk så mye at ektemannen måtte ta grep.
Fikk streng beskjed
- Jeg var ikke forberedt i det hele tatt, virkelig, forteller hun om reaksjonene fra seerne.
.png)
- Jeg hadde ikke skrudd på TV-en engang. Vi hadde liksom sett gjennom episodene i forkant, så jeg tenkte jeg ikke skulle være sånn «TV-mamma» som hele tiden skal vise familien at «nå er mamma på TV».
- På mange måter en usynlig sykdom
Men så begynte det å plinge i mobilen.
- Det bare rant inn med meldinger, jeg fikk hundre meldinger i minuttet. Jeg skjønte ikke en dritt av hva som skjedde. Jeg må innrømme at det har vært en vinter hvor jeg skulle ønske det var flere av meg, så jeg kunne svart alle - men jeg hadde ikke kjangs.
Programlederen forteller at hun svarte på alle meldingene de to første ukene, men da hun begynte å ta nettene til bruk sa mannen ifra.
- På et tidspunkt lå jeg med dynen over hodet på natten og svarte, og da sa mannen min strengt: «Nå MÅ du sove», fordi han holdt på å bli gæren.
- Jeg skrev lange svar til hver enkelt, og kopierte aldri, så jeg tror jeg må begynne å bli litt smartere når det kommer til å takle sånne ting, ler hun.
- Vi planlegger bryllup
Nye demenskor
I tillegg til at det naturligvis har tikket inn mye ros og skryt, har det også vært mange som har delt sine historier.
- Det er mange som har følt seg helt alene, og følt at de ikke har fått den hjelpen de skal ha, også er det jo skambelagt. I tillegg er det mange som har mistet folk de er glade i, så det kom så utrolig mange triste skjebner.
For de som var med i «Demenskoret» var det liten tvil om at de syntes det var et godt tiltak med et slikt kor. Derfor er det gledelig at det virker å være en trend som stadig spres.
- Jeg tror jeg får meldinger nesten hver uke om nye kor som er startet opp. Jeg vet ikke hvor mange det er, men i alle fall mange titalls - og til og med i Afrika, stråler Linhave, og forteller at Mari Maurstad (66) har startet opp et demenskor der.
- Klarte ikke å spise på tre uker
- Vi har snakket litt frem og tilbake om hvordan det skal foregå der borte. Nye demenskor har heldigvis poppet opp mange steder, men jeg tror at det jeg er mest glad for er at det kanskje har blitt litt lettere å snakke om demens. At flere forstår at selv om man får demens så er man ikke et annet menneske.
45-åringen forklarer at ved for eksempel en kreftdiagnose så stilles det med en gang spørsmål om hva man skal gjøre, mens det etter en demensdiagnose ofte blir helt stille.
- Da er det opp til pårørende og venner å sørge for at livet skal være bra, så jeg håper vi har vært med på å vise at livet må fortsette og at man må gjøre det beste ut av det.
Og for gjengen i «Demenskoret» fortsetter vennskapene.
- Vi har fortsatt mye kontakt, og det er veldig hyggelig. Jeg føler jo at dette var et fellesskap som overgikk alle forventninger.
LES OGSÅ: - Prøvde å spleise han med en venninne
