I midten av januar er det duket for nok en runde med «Farmen kjendis», og tolv kjente mennesker må samarbeide for å drive gård - hundre år tilbake i tid.

En av dem er skuespiller og coach Sølje Bergman (45).

«Farmen»-Daniel: - Ikke ferdig med det

Når man googler navnet hennes er imidlertid det andre treffet tittelen «Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner» - en kronikk i Bergens Tidende fra 2015.

Tittelen er reaksjonen Bergman husker best fra alt bråket som førte med seg at hun offentlig gikk ut og stilte spørsmål ved barnevaksineringsprogrammet.

Ikke motstander

Selv om det er fem år siden vaksinestormen herjet rundt 45-åringen, forbinder folk henne fortsatt som vaksinemotstander, noe hun har sett seg lei av.

- Jeg er ikke motstander, jeg er skeptisk. Skeptisk betyr at jeg vil vite sannheten om ting, noe jeg vil om alt. Det gjelder alle andre ting i barnas liv også - alle gjør det, det er lurt, det er trygt. Det som var synd med debatten den gangen var at jeg ble sett på som motstander, som gjorde at debatten stagnerte i det. Jeg ønsket bare en åpen og ærlig diskusjon. Jeg har den største respekt for at mennesker reagerer, for det er en vanskelig tematikk, men desto viktigere er det å snakke om det uten å svartmale den enkeltes mening, sier hun til Se og Hør

Bergman forklarer at hennes budskap var at hun ønsket å gjøre egne undersøkelser før hun tok et valg, noe som innebærer å ikke stole blindt på enten vitenskap eller naboen.

Hun understreker at barna har fått og får vaksiner.

- Så lenge det finnes et lovlig valg, så påberoper jeg meg friheten å ta valget som et selvstendig individ.

Bergman hadde aldri sett for seg at uttalelsene om barnevaksineringsprogrammet skulle få stor oppmerksomhet. Hun ser tilbake på uttalelser den gangen, og tenker at hun kunne forklart seg bedre.

- Det var litt skjødesløst, jeg visste ikke hvor store følelser det vekket i befolkningen. Jeg angrer ikke på at jeg tok debatten, det kommer jeg ingen vei med, sier hun.

Slik svarer hun på kyssebildet

I lys av den pågående coronapandemien trekker Bergman også frem svineinfluensaen fra 2009, da 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert. 156 personer, i hovedsak barn og unge, har i ettertid fått erstatning fra staten etter å ha fått diagnosen narkolepsi.

Får kjeft etter dette

Svineinfluensa-vaksineringen har blitt belyst i en rekke saker i Dagbladet denne vinteren.

45-åringen mener at tilliten til folk, i kjølvannet av det som skjedde etter svineinfluensavaksinen, er blitt noe skjør, og at man i mye større grad er skeptiske når vi nå står overfor en ny hastevaksine.

- Nå ser man at folk er skeptiske, vel vitende om hva som skjedde etter svineinfluensaen. Vaksinen er ikke hele svaret på pandemien, men vaksinen kan sammen med tiltakene bidra til å få ned smitten, og forhåpentligvis utrydde den. Vi vet ikke nok, men alle er enige i at det er mulige bivirkninger.

Det er gjort flere undersøkelser på om nordmenn vil ta vaksinen eller ikke, og dette tallet har variert. Den seineste målingen fra Norsk koronamonitor fra Opinion viser at en av åtte sier nei.

- Kommer du til å ta coronavaksinen?

- Det tar jeg en vurdering på når det blir min tur. Vanligvis tar det mange år å lage en vaksine, så når den blir laget på knapt et år, så er det åpenbart at man ikke vet alt. Men jeg håper alt går bra denne gangen, også for å styrke tilliten til folk, svarer «Farmen»-kjendisen.

Derfor gir han ikke julegaver

Lege: - Ingen grunn til skepsis

Kjendislege Wasim Zahid forteller til Se og Hør at det ikke er noen grunn til å være skeptisk mot de etablerte vaksinene som er i barnevaksinasjonsprogrammet.

- Vaksiner er et av de aller største triumfene i moderne medisin. De har reddet millioner av liv, og spart enda flere for sykdom og lidelse. De vaksinene vi har i barnevaksinasjonsprogrammet, og andre etablerte vaksiner, er såpass mye brukt at vi med sikkerhet kan si at de er både trygge og effektive. Hvis man tenker rasjonelt på det er det ingen grunn til å ha generell vaksineskepsis, forteller han.

Zahid forteller imidlertid at han har forståelse for dem som er skeptiske til hastevaksiner som tas i bruk kort tid etter ny sykdom har brutt ut. Han mener imidlertid at det ikke er noen grunn til det.

- Det er ikke sånn at disse vaksinene er dratt helt ut av det blå. De er laget basert på kjente teknikker og har tross alt vært gjennom en god del testing det siste året. Coronavaksinene som kommer nå er prøvd på flere titusener av mennesker. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger, som gjør at vi allerede nå kan si at hvis det er bivirkninger, er de svært sjeldne, sier legen.

Innrømmer coronabløff: - Ble mye storm

- Kan påvirke andres helse

Det er som kjent steile fronter på dem som er på hver sin side av debatten - Bergman forteller at hun blant annet har blitt kalt for «barnemorder», selv om hun understreker at hun aldri har anbefalt noen å holde seg unna vaksiner.

Zahid er positiv til at det stilles spørsmål og mener det er greit å ytre skepsis, men synes det er viktig at man må velge sine ord med omhu for ikke å skape forvirring og misforståelser.

- Når det man uttaler seg om har med liv og helse å gjøre, må man være sitt ansvar bevisst, man må tenke at det man sier kan påvirke andres helse. Da bør man i det minste vite hva man snakker om og ha en faglig bakgrunn. Det betyr selvfølgelig ikke at vanlige mennesker ikke kan delta i en slik diskusjon, sier han avslutningsvis.

Flere typer coronavaksiner venter på godkjenning fra EU, slik at de kan sendes ut til medlemslandene, inkludert Norge. 27. desember settes vaksineringen i gang.

LES OGSÅ: Utsatt for netthets: «Håper du dør»