TRØSTET ETTER MÅLGANG: Astrid Uhrenholdt Jacobsen fikk trøst av de andre skijentene etter hennes åpningsdistanse i OL. Bare noen dager tidligere hadde hun fått den tunge beskjeden om brorens bortgang. Foto: imago/All Over Press
TRØSTET ETTER MÅLGANG: Astrid Uhrenholdt Jacobsen fikk trøst av de andre skijentene etter hennes åpningsdistanse i OL. Bare noen dager tidligere hadde hun fått den tunge beskjeden om brorens bortgang. Foto: imago/All Over PressVis mer

- Det har vært svarte dager

Astrid Uhrenholdt Jacobsen setter ord på følelsene etter brorens død.

SEOGHØR.NO: Astrid Uhrenholdt Jacobsen har hatt en tøff tid etter at det i starten av februar ble kjent at hennes bror, Sten Anders, hadde gått bort. Beskjeden fikk hun dagen før OL-åpningen for langrennsløperne. Nå skriver langrennsstjernen selv om den vanskelige perioden, og at hun ikke finner noen trøst i ordtak som «Det er i motgang det går oppover».

«Jeg har gått igjennom en tøff periode. På mange måter er jeg fortsatt midt i den tøffe perioden. Det har vært svarte dager. Og jeg har ikke funnet et gram motivasjon i de tidligere nevnte klisjéene. Når sorg og motgang blir altoppslukende er det vanskelig å se at livet skal bli så mye bedre, selv om jeg nok besitter en iboende positivitet med troen på at det alltid vil gå litt bedre om jeg holder ut. Den livskraften har jeg arvet fra mamma og pappa», skriver Astrid i et svært sterkt innlegg på hennes egen blogg.

Men hun takker også for all støtten hun har fått i den tunge tiden.

«Motivasjonen til å fortsette å leve, til å fortsette med de tingene jeg liker å gjøre har vært alle menneskene som har vist meg omsorg og kjærlighet. Det er på mange måter overveldende, på andre måter helt nødvendig for at jeg har stått oppreist på to bein. Det var ikke før mine foreldre insisterte på at jeg skulle ta imot all den hjelpen jeg kunne få at jeg turte det. Selv om jeg sto midt oppe i en krise var jeg i starten nølende til å ta alle hendene som ble rakt ut til meg. Jeg følte meg grådig. Men jeg skjønte fort at det ikke nytter å skulle være helt. Å velge å være åpen og vise sårbarheten min (slik mamma og pappa gjorde) var den viktigste grunnen til at jeg klarte å hente så mye styrke fra alle menneskene rundt meg. Det er så mange å takke at det er best å ikke nevne navn.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er bare så takknemlig og ydmyk for alle som har hatt mot til å strekke ut en hjelpende hånd. Og at jeg har hatt mot til å ta imot all varmen. Det har styrket min tro på det gode mennesket,» avslutter hun innlegget med.

LES OGSÅ: Langrennsstjernene tar farvel med Astrids bror