Ari Behn er død

- Det fantes ikke maken til Ari

Jan Thomas minnes sin nære venn Ari Behn.

I SORG: Jan Thomas deler minner og egne ord om Ari Behn. Foto: Privat
I SORG: Jan Thomas deler minner og egne ord om Ari Behn. Foto: Privat Vis mer

«Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg», sier kjendisstylist Jan Thomas til Se og Hør om nyheten om at hans nære venn Ari Behn er gått bort.

Les Jan Thomas' egne minneord om Ari Behn:

«At Ari brått og plutselig er borte, er bare tungt og altoppslukende uforståelig. Det er ikke mange dager siden jeg snakket med ham, og da planla vi flere ting vi skulle gjøre sammen på nyåret.

Nå er jeg bare oppløst i tårer. Jeg var så heldig å møte Ari for mange år siden, og i dag kan jeg ikke huske når jeg traff ham første gang. Men for hver gang vi så hverandre utviklet det seg en helt utømmelig kjærlighet mellom oss.

Han var alltid en av mine nærmeste og mest støttende venner. Og jeg prøvde alltid å være det samme for ham.

Ari var en helt unik blomst i floraen. Han gikk alltid sine egne veier, og det var noe av det jeg beundret ham så mye for. Jeg fant mye av meg selv i Ari, og båndet mellom oss var sterkt. Og på mange måter føler jeg at det fortsatt vil være sånn.

Da jeg så nyhetsmeldingen om Aris dødsfall på TV nå på første juledags kveld, fikk jeg i likhet med hele Norge et ufattelig sjokk. Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg.

Jeg sitter her nå og leser gjennom alle tekstmeldingene mellom oss, og det er så fullt av kjærlighet og inderlighet. Akkurat slik Ari alltid var. Meldingene fra ham er poetiske.

Det er ingen hemmelighet at Ari også hadde sine tyngre perioder, og det gjør denne dagen enda vondere. Å føle på motbakker i livet kan være en personlig og tung reise der man ofte isolerer seg. Det kunne virke som om Ari ville forsøke å komme seg gjennom dem, med tanke på fremtiden han snakket om.

Jeg hadde kontakt med ham for bare noen uker siden. At det ble min siste prat med ham, er ubegripelig tungt å tenke på.

Ari ville sin familie og sine venner bare vel. Han kunne aldri gi nok støtte der noen hadde behov for det. I et rom fullt av mennesker hadde han egenskapen å være der kun for deg.

Det siste fysiske minnet jeg har av Ari, er at han var hjemme hos meg i høst og malte noe helt spesielt på veggen inne på soverommet mitt. Det har en ekstra sterk betydning for meg i dag.

Tusen takk for at du ville være vennen min, Ari.»