- Det er et ubeskrivelig savn

Hør Elisabeth Andreassons nydelige tale til sin avdøde ektemann under bisettelsen.

SEOGHØR.NO: Mandag forrige uke gikk Tor Andreassen bort, bare 64 år gammel. Elisabeth Andreassens ektemann ble bisatt fra Ullern kirke tirsdag klokken 14.00, hvor familie og venner hadde møtt opp for å dele sorgen.

Deres døtre, Anna (21) og Nora (19), rørte hele kirken da de fremførte en nydelig duett. Men mest rørende av alt, var Elisabeths egen tale til sin kjære avdøde ektemann.

Talen bar preg av hvor kjærlig, humørfylt, utadvendt og inkluderende Tor var.

Se video fra den vakre bisettelsen øverst i saken.

«Tor var en utrolig livsnyter. Han elsket å være sammen med familie og venner. Og ingen var så glad som han når han fikk invitere til middag, det gjorde han ofte. Og han var litt sær òg, for han skulle handle ting derfra og derfra. Og fisken, gud nåde den, om ikke den var innkjøpt på Røa! For gjestene skulle ha det beste, absolutt det beste skulle gjestene ha» sa Elisabeth Andreassen i talen.

Les hele talen nederst i saken.

- Nå sover Tor, på ordentlig

Tor Andreassen døde som følge av et hjerteinfarkt da han var på hytta på Brønnøya i Asker. Dette var, som det stod i dødsannonsen, familiens eget paradis. 

I 1992 møtte Elisabeth «Bettan» Andreassen sin Tor gjennom felles venner, og de to fant tonen umiddelbart.

Deres ekteskap var fylt av humor og kjærlighet, noe avslutningen på hennes tale også bar sterkt preg av.

«Nå sover Tor, på ordentlig. Dessverre er det ikke lenger mulig å dulte borti skulderen hans ved bordet og si: «Hallo, Tor, våkne!». «Åh, skal dere allerede gå?». Nå sover Tor på ordentlig. Hvil i fred. Det var du innmari god på» avsluttet hun - til humring fra de oppmøtte i kirken.

TOK FARVEL MED EKTEMANNEN: Tirsdag ettermiddag ble ektemannen til artist Elisabeth Andreassen, Tor Andreassen, bisatt fra Ullern kirke i Oslo. Både «Bettan» selv og parets to døtre holdt gripende minneord i bisettelsen. Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet Vis mer

Sang for Tor

Flere profilerte musikere og artister bidro under bisettelsen, deriblant «Eva & The Heartmaker»-duoen Eva Weel Skram og Thomas Stenersen, Ole Paus og trompetist Ole Edvard Antonsen.

- Jeg minnes ham som en klok og god mann, sa Ole Paus til Dagbladet da han ankom Ullern kirke med gitaren sin.

Saken fortsetter under bildene.

HYLLET TOR: Eva Weel Skram og Thomas Stenersen fremførte sangen "Vi lovar". Foto: Tore Skaar/Se og Hør Vis mer

RØRENDE: Ole Paus sang "O, bli hos meg". Foto: Tore Skaar/Se og Hør Vis mer

En rekke profilerte navn fra norsk kultur- og underholdningsliv ankom kirken litt før klokken 14. De fleste av dem hadde fulgt familiens ønske om at gjestene skulle ikle seg lyse klær.

I BEGRAVELSEN: Skuespiller og artist Øivind Blunck. Foto: Tor Lindseth Vis mer
I KIRKEN: Brit Elisabeth Haagensli. Foto: Tor Lindseth Vis mer

Blant dem var Øivind Blunck, Wenche Myhre, Sven Nordin, Nils Vogt, Bjarte Hjelmeland, Alexander Rybak, Brit Elisabeth Haagensli, Kåre Conradi, Live Nelvik, «Bettans» gode venninne og MGP-makker Hanne Krogh, og Ole Paus.

Les hele talen til Elisabeth Andreassen her:

«Kjære, kjære, elskede Tor. Snille, kloke, kjærlige, morsomme, vidunderlige Tor. Verdens beste ektemann og verdens beste venn. Og beste pappaen man kan ha, ever. Om han hadde sett dette i dag hadde han blitt kjempeglad, og ønsket folk velkommen. Dette blir gøy, hadde han sagt. Men det beviser bare hvor utrolig elsket Tor var av alle. Det er et ubeskrivelig savn. Men jeg siterer meg selv: «Vi skal ta vare på snekken din, og vi skal ta vare på oss selv i din ånd». For du gav oss virkelig alt som er verdt å ha i livet. Og Tor, jeg var så sinnssykt lykkelig. Vi hadde, altså, hver eneste dag var fantastisk. Av og til kunne han bare ligge litt lenge på sofaen, men da var han snill og reiste seg opp og dyttet putene på plass og så snilt meg.

Og vi hadde så utrolig respekt for hverandre, og vi hadde ingen usannheter. Vi hadde en fanastisk kveld dagen før han forlot oss. Vi hadde en lang snekketur i sola, hadde litt mat, og pratet. Når vi kom tilbake til hytta så sa han: «Jeg skal lage coleslaw til deg. Det har jeg ikke gjort før. Med hvitløk og paprika og masse godt». Han syntes det var så hyggelig å forklare hva han hadde i maten sin. Så vi spiste hamburger som vi laget selv, og coleslaw. Det var veldig vellykket. Den som stod opp først satte på kaffen, og vi satte oss i godstolen og vi serverte alltid hverandre kaffen. Og så var det Aftenposten. Og jeg fikk alltid kulturdelen først, med et lite smil: «Det er den du vil ha». Og så byttet vi.

Tor var en utrolig livsnyter. Han elsket å være sammen med familie og venner. Og ingen var så glad som han når han fikk invitere til middag, det gjorde han ofte. Og han var litt sær òg, for han skulle handle ting derfra og derfra. Og fisken, gud nåde den, om ikke den var innkjøpt på Røa! For gjestene skulle ha det beste, absolutt det beste skulle gjestene ha. Og han laget mat fra hjertet, og jeg dekket bord. Og vi elsket å holde på med dette sammen. Drakk et glass rødvin, mens vi holdt på. Og han lurte alltid på: «Kommer de ikke snart?». Og spesielt glad var han når familien hans kom på besøk. Og han avgudet familien sin. Forgudet, heter det kanskje. Og han var så glad i familien sin. Alle, helt ned til minste baby. Han var så glad i dere. Og det... jeg vil bare si at jeg har jo fått den største gaven man kan få i livet, utenom mine døtre, og det er at jeg fikk Tor av dere. Og det skal jeg aldri glemme. Det er den største gaven jeg har fått. Tusen takk. En fantastisk mann.

Han hadde også sånn kjærlighet til min familie. Han elsket å tulle med mamma og pappa, jaget dem rundt i leiligheten. Og han elsket samtalene med min bror, John. Han likte deg veldig godt, John. Og omsorg og kjærlighet til alle barna og resten av familien min som... nesten alle er her i dag. Og Lasse Brustad som skrev så utrolig vakkert i nekrologen i Aftenposten: «Han likte god mat, drikke, og var alltid den siste som gikk - hvis han gikk». Jeg vil takke for det Lasse, det var utrolig vakkert skrevet. Et lite minne som aldri vil forlate oss er stedet i Veslekroken, hvor hyggelig vi hadde det da barna vokse opp. Klassekamerater, venner, naboer, Lasse og Tone og barna og... Det var en fantastisk tid. Og vi dro til Veslekroken her om dagen og bare stod og hylte og gråt i hagen. Det var veldig, veldig koselig. Vi ringte på hos naboen først, da, og sjekket at de ikke var hjemme.

Vår sorg har vært litt lettere å bære takket være alle som har vist omsorg for oss. Det har vært en tsunami av kjærlighet. Klemmer, besøk, blomster, mat, gaver, meldinger. Vi føler faktisk at hele Norge sørger med oss. Og jeg må virkelig si, jeg er så stolt av disse døtrene mine, Anna og Nora, som er så sterke og har tatt så fine valg. Og vi er tett sammen, vi skal virkelig bære Tors minne med oss resten av livet. Nå sover Tor, på ordentlig. Dessverre er det ikke lenger mulig å dulte borti skulderen hans ved bordet og si: «Hallo, Tor, våkne!». «Åh, skal dere allerede gå?». Nå sover Tor på ordentlig. Hvil i fred. Det var du innmari god på».

LES OGSÅ: - Ja, vi venter barn