Endelig kommer storfilmen som drar Margrete I ut av historiens glemsel. Det er på høy tid at vi får øynene opp for kvinnen som samlet hele Norden, mener den danske stjerneregissøren Charlotte Sieling.


Kvinnen som lærte menn å snakke i stedet for å slåss

Året er 1402. Søla sprøyter på bindingsverkshus i trange bygater. Rennesteinene er fulle av pestbefengte rotter. Virkeligheten er knallhard for de fleste i Norge, Sverige og Danmark.


De har mistet familiemedlemmer til Svartedauden bare noen år tidligere og lever i frykt for nye dødelige sykdommer. Og har de ikke mistet familiemedlemmer til sykdom, er de falne i de blodige krigene som har herjet i århundrer.


Norge, Danmark og Sverige har ikke gjort annet enn å krige med hverandre. Inntil nå.


Fem år tidligere har én kvinne klart å samle hele Norden. Margrete den første (1353-1412), datter av danske kong Valdemar Atterdag og Hedvig av Slesvig, gift med den norske kongen Håkon VI Magnusson har samlet Norge, Danmark og Sverige i en union.


Selv om hun aldri titulerte seg som dronning – men kalte seg «fullmektig frue og husbond» - sto hun selv i spissen for det nordiske riket. Hun styrte det med jernhånd og list gjennom adoptivsønnen kong Erik.

Ti års vei mot storfilm

Det tok ti år fra første gang regissør Charlotte Sieling (61) fikk et manus som handlet om Margrete I til det ble film av det. Det første manuset tok for seg hele livet til Margrete – fra vugge til grav. Men det var en for stor – og for langdryg – historie.


Så en dag ringte en av produsentene. Han hadde finlest historiebøkene.


- Han spurte meg om jeg hadde sett de tre setningene som handler om Den falske Olav. Det hadde jeg ikke. Men da jeg leste dem, skjønte jeg: Her har vi et shakespearsk drama! I dette voldsomme øyeblikket der det kommer en mann som hevder han er Margretes døde sønn, den rettmessige kongen.

Charlotte Sieling er en dansk stjerneregissør som har stripevis av filmer og storserier på samvittigheten. Her til lands kjenner vi godt til den dansk-svenske serien Broen, og Sieling har også regissert Forbrytelsen og Borgen. De siste årene har hun tilbrakt mye tid i Hollywood.


Der har hun sittet i regissørstolen på påkostede storserier som Homeland, The American – og Graceland.


Nå har hun vendt tilbake til Norden for å fortelle historien om Margrete den første. En helt unik kvinne som var forut for sin tid.

Flash photography

BLODDRYPPENDE MIDDELALDER

Kalmarunionen er omgitt av fiender og folk som vil knuse den. Hanseatene, de tyske kongedømmene litt lenger mot syd. De interne stridighetene i de nordiske landene holdes nede, men det krever konstant oppmerksomhet og stålkontroll.


I fem år har Margrete I sittet alene på toppen. Hun holder mektige adelsmenn i tømmene. Hun avverger disputter og slår hardt ned på unødvendig voldsbruk overfor kvinner.


For å sikre freden i unionen, og for å sikre at tyskerne ikke får for gode ideer, planlegger hun å gifte bort adoptivsønnen sin til den engelske prinsesse Filippa. En militærallianse med England ville kunne sørge for å styrke unionen. Sikre den mot angrep fra tyskerne.


Men så en dag kommer det sjokkerende nytt. En mann er dukket opp hos tyskerne. Han hevder han er den egentlige kongen, Olav IV Håkonsson av Norge. Det er han som egentlig burde sitte på tronen. Får han kapret tronen, kommer Sverige til å trekke seg ut av unionen. De vil aldri akseptere ham.


Han er Margretes eneste sønn. Problemet er bare at han døde for mange år siden. Kan det virkelig være den ekte kongen? Hvis han er den han utgir seg for å være, kan Margrete miste alt.


Og slynge Norden tilbake til slagmarken.

BARSK KJÆRLIGHET

Den ukjente mannen skapte uro for dronningen. Filmversjonen av Margrete I regjerer med utsøkt list, nådeløse beslutninger og snarrådighet. Samtidig insisterer hun på at alle som er anklaget for noe, må få snakke sin sak.


I filmen sier hun: «Vi er jo ikke tyranner.»


- Jeg var jo ikke der, sier Charlotte Sieling.


– Spørsmålet om hun var slik eller om hun er blitt slik fordi det er jeg som har lagd filmen, vet jeg ikke. Jeg vet ikke om hun regjerte med hjertet. Men når jeg påstår at hun gjorde det, er det blant annet fordi hun handlet som hun gjorde da Den falske Olav dukket opp. En annen grunn er hvordan det gikk til at hun fikk makten i utgangspunktet.


- Ja?


- Hun mistet sønnen sin da han bare var 17 år. Inntil da hadde hun regjert i hans sted fordi han ikke var myndig. Da han plutselig døde, mistet hun hele grunnlaget for å sitte på tronen. Straks red hun med lynets hastighet til Lund for å be de de danske stormennene om å få beholde makten. De skrev et dokument der det sto Margrete på grunn sin «gode vilje og gunst» hadde tjent borgerne i Danmark så godt at hun skulle være deres «deres frue og husbond» inntil «den dag, da hun og de ble enige om å velge en konge».


- På den måten ble hun faktisk regent i egen kraft?


- Ja! Og det dokumentet er en så stor anerkjennelse at man ikke kan være i tvil om at hun var den eneste de mektige mennene turde å la sitte ved makten. Det må ha vært hjertet hennes som fikk alle mennene overbevist. Det var i hvert fall ikke sverdet hennes!

Hvordan det gikk med Den falske Olav - som påsto han var den avdøde kongen - skal vi selvfølgelig ikke avsløre her. Men vi kan røpe at det gikk veldig offentlig for seg.


- Margrete gjorde et stort nummer ut av å avsløre om hun trodde på ham eller ikke. Hun offentliggjorde det i byen Skandør helt syd i det som nå er Sverige. Det var datidens Facebook, altså, sier Charlotte Sieling.


- Det var det største sildemarkedet som fantes, der folk kom for å kjøpe sild – og snakke om alt. Hanseatene kom dit, svenskene, danskene og nordmennene. Kort sagt alle som kunne krype og gå. Der satte hun strek for historien om hvorvidt Olav var falsk eller ekte.


Dette historiske øyeblikket gjorde det mulig for Sieling å dukke ned i middelalderhistorien om Nordens første dronning. Et umulig skjebnedrama som utspant seg midt mellom storpolitikk og en mors følelser for sønnen.




- Det meste i filmen er historisk korrekt, sier Sieling. - Kostymene er sydd i samme snitt som den gang. Jeg har sett mange middelalderfilmer jeg ikke har trodd på fordi de lignet klisjeer. Vi har lagt en stor innsats i å være tro mot hvordan det var den gangen, for å kunne si: Nå tar vi dere med på en reise tilbake til 1402.


Det er bare når Den falske Olav kommer på banen at historiebøkene blir bemerkelsesverdig stille. Det har Charlotte Sieling utnyttet til fulle.


- Vi begynte å dikte der historiebøkene ikke hadde noe å fortelle. Det var øyeblikket jeg kunne gå inn med min kunstneriske inngripen. Forskjellen på en historiker og meg, er at jeg er historieforteller. Jeg kan gå inn og si: Hva nå hvis?

- DET MÅ VÆRE LOV Å TA SEG KUNSTNERISKE FRIHETER

Espen Stedje er generalsekretær i Foreningen Norden. På mange måter kan man si at foreningen «som jobber for å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid for alle som bor i Norden» – er et slags levn fra Margrete den førstes tanke om et sterkt, samlet Norden.


Også der i gården setter de pris på at en av de viktigste historiske skikkelsene endelig løftes frem fra historiens glemmebok.


- Hun var en dansk prinsesse som ble giftet bort og ble norsk dronning allerede som 10-åring. Hun ble oppdratt på Akershus festning av en svensk hoffdame. Dermed kan du si at kortene allerede ble lagt, sier Stedje.

Margrete I var et politisk geni.

ESPEN STEDJE, FORENINGEN NORDEN

Han har tidligere kalt henne et politisk geni. Og det utdyper han mer enn gjerne.


- Margrete den første klarte å forene de nordiske landene uten at hun egentlig hadde noe maktgrunnlag. Da sønnen hennes, Olav, døde, klarte hun å adoptere søsterbarnebarnet sitt – Bugislav – og få ham innsatt som kong Erik. Han var mindreårig, og det betydde i praksis at hun regjerte.


Også da han ble voksen, fortsatte hun å styre ham. I praksis var hun regent i det suverent største riket i middelalderen. Men det var en farefull tid. For Margrete den første ble det for alvor farlig da denne ukjente mannen plutselig dukket opp i 1402 og hevdet at han var hennes sønn, Olav IV. Guttungen som hadde dødd under mystiske omstendigheter i Skåne.

- Det gikk rykter om at Olav hadde blitt forgiftet av moren sin, sier Espen Stedje.


- At dødsårsaken var uklar, skapte grobunn for spekulasjoner. Men i virkeligheten handlet spekulasjonene mer om hvorvidt han var blitt forgiftet, ikke så mye om hvorvidt han var død. Den falske Olav vet vi ikke så mye om.


- Nei?


- Nei. Det vi vet er at det kom en mann fra Preussen. Han klarte ikke gjøre rede for seg. Det ble hevdet at det var mektige handelsfolk som hadde betalt ham for å utgi seg for å være kongen. Det virker ikke som om mange trodde at han faktisk kunne være kongen, sånn som det antydes i filmen.


- Filmen tar seg litt kunstneriske friheter?


- Ja, det gjør den. Den går ganske langt i å antyde at denne mannen faktisk var Olav IV. Og jeg skjønner jo hvorfor den gjør det! Det må være lov å lage en film som fungerer i samtiden – og som skaper interesse for historiske personer.

EN FILM I HISTORIENS ÅND

Den danske avisa Informations anmelder har sagt om filmen: «Margrete den Første’ er en fuldfed storfilm, hvor det centrale drama udspiller sig i Trine Dyrholms ansigt». Akkurat den beskrivelsen synes Charlotte Sieling er på sin plass.

- Det er vakkert sagt. Tenk på det, i filmen har vi alt på plass for å gi et så godt bilde av hvordan det så ut i 1402. Kostymer, omgivelser. Og så har vi Trine Dyrholm – der hele dramaet gjenspeiles. Det er smukt.

- Har det overrasket deg at mange har kommet til deg og sagt at dette er en lenge ventet film?

- Både og. Nei, fordi jeg selv synes det, som privatperson. Men det undrer meg litt at så mange synes den er viktig. Det har ikke fantes noen film om vår felles nordiske historie. Det merker jeg jo spesielt når jeg sitter her i Oslo. Jeg kan se på gjestelista til filmen at den ene statsmannen etter den andre dukker opp, og den norske dronningen kommer. Norge omfavner filmen!

- Det må da være veldig i filmens ånd?

- Nemlig! Derfor har det også vært helt naturlig å bruke norske, svenske og danske skuespillere. Og ha nordiske produsenter. Dette er en co-produksjon ikke av nød for å skaffe penger, men av naturlighet.

Av norske skuespillere i filmen finner vi blant annet Jakob Oftebro og Bjørn Floberg, i rollene som Den falske Olav og lederen av det norske riksrådet.

- Å, Oftebro var så velforberedt. Rørende velforberedt. Han er en ung skuespiller, og farene ved å bli kjent når man er så ung, er at det går til hodet på én. Men Jakob Oftebro er så seriøs. Og han sammen med Floberg …

Charlotte Sieling ler.

- For helvete, altså. Oftebro parodierte Bjørn Floberg mellom tagningene, så hele filmsettet knakk sammen av latter!


EN KVINNE FRA EN HELT ANNEN VERDEN

På Margrete Is tid så verden helt annerledes ut. Den var mye større. Det tok lang tid å reise fra det ene stedet til det andre. Pesten hadde herjet nådeløst i Europa. Sjørøvere opererte i de nordiske farvannene.


- Det var massevis av intriger. Det at hun klarte å forene Norden var en stor bragd. Hun var et politisk geni. Det er ingen som har klart å gjøre det hun gjorde. Hverken før eller siden. Hun må ha vært en usedvanlig klok person med stor politisk teft. Hun var opptatt av rettferdighet og innførte kvinnefred i unionen. Man kan trygt si hun var forut for sin tid, sier Espen Stedje.


- Faktisk 600 år forut for sin tid?


- Ja, både som regent og som forkjemper for kvinners rettigheter i høymiddelalderen. Hun hadde mange fiender, men ble samtidig høyt verdsatt. Ettertiden har forsøkt å dra ned ettermælet hennes.


Da Sverige trakk seg ut av unionen på 1500-talet, ble det satt ut ondsinnede rykter om Margrete for å oppnå politiske mål. På 1800-tallet handlet det mye om å bygge opp nasjonsfortellingene om Norge, Sverige og Danmark. Da passet det ikke, ifølge Espen Stedje, så godt med en kvinne som hadde kjempet for – og klart – å samle alle nasjonene i én union. Margrete den førstes betydning ble tonet ned.


- Historieskrivning har man jo brukt for å oppnå politiske mål, sier han.


Når man ser på tittelen hennes – Margrete den første – skal det ikke mye til for å se at det ikke er så skrekkelig lenge siden hun levde. I dagens Danmark er det Margrete den andre som regjerer. I Norge kommer Ingrid Aleksandra til å bli den første regjerende norske dronningen etter Margrete den første.


- Nei, det er ikke så lenge siden. Margrete den andre har vært veldig opptatt av denne filmen. Og med Ingrid Aleksandra får vi en direkte kobling tilbake til Margrete den første. Det er mange spennende koblinger der.

- Er hun ansvarlig for at Norden i dag er såpass sammentømret som vi er?


- Ja, i stor grad er hun det. Hun har vært en viktig medvirkende årsak til at vi har et fellesskap i Norden. Og det er en rekke tankevekkende likheter. Pandemien. Krigshissing i Europa. Vi har kanskje noe å lære av historien.


MANGLET KVINNELIGE FORBILDER

Selv om Margrete Is nesten utrolige jobb med å samle Norden i Kalmar-unionen var viktig, har den nesten vært fraværende i historiebøkene. Har du lært om Margrete den første på skolen? Tenkte ikke det. Like fullt var hun den første – og eneste – som klarte å få slutt på en evigvarende serie med kriger mellom Norge, Sverige og Danmark.


Mens hun regjerte var det et øyeblikk av fred i en blodig middelalder. Unionen holdt i 126 år – og da Sverige trakk seg ut, begynte blodbadet igjen.


- Jeg elsker historie, men jeg var ikke særlig god på skolen, sier Charlotte Sieling.


- Hvorfor? Fordi jeg bare satt og leste om konger! Som kvinne har jeg løpt rundt et helt liv og følt meg litt feil og lite troverdig. Vi har manglet kvinnelige forbilder. Også i historieundervisningen.


- At Margrete I klarte å samle Norden var en nesten uhørt stor bedrift?

- Ja, og hun opplevde bare 15 år av det selv, før hun døde i 1412. Freden fortsatte i 111 år etter hennes død. Det er noe av et ettermæle. Hun skapte en kultur man ikke hadde kjent maken til historisk.


- Hvordan da?


- Hun innførte for eksempel kvinnefred i unionen. Det betydde at det ble forbudt å voldta kvinner. Straffen var at da ble man hengt! Det gjør det mulig i filmen å ha en scene der Margrete stanser en sjørøver – det var massevis av sjørøvere i Østersjøen! – og si iskaldt til ham: «Prøv heller å finne en kvinne som vil ligge med deg av egen fri vilje».


Kvinnefred var uhørt før Margrete den første kom på banen. Og det er blant annet her Charlotte Sieling ser en parallell til vår egen tid.


- Margrete den første lærte patriarkatet å snakke sammen i stedet for å slåss! Det er jo absolutt det samme vi prøver på i våre dager. Jeg tror ikke menn er i stand til å skape fred på samme måte. Jeg kan i hvert fall ikke få øye på mennene som klarer det. Vis meg en mann som har skapt fred, bortsett fra Gandhi og Jesus?

Se den fantastiske historien om Margrete på kino 25. februar

Dette er annonsørinnhold produsert av Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på [email protected]©2020 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler

ANNONSØRINNHOLD

dagbladet-logo-rgb-01.png
Font, Wood
Material property, Font

På kino 25. februar