NÆRT FORHOLD: – Rakel får bursdagspresang både på fødselsdagen den 10. januar og 29. januar – dagen hun fikk nyren min. Det var som å føde henne på ny, sier mamma Vivian Fløysand. Foto: Se og Hør, Bent Are Sigvaldsen
NÆRT FORHOLD: – Rakel får bursdagspresang både på fødselsdagen den 10. januar og 29. januar – dagen hun fikk nyren min. Det var som å føde henne på ny, sier mamma Vivian Fløysand. Foto: Se og Hør, Bent Are SigvaldsenVis mer

Rakel ble reddet av mammas nyre

En årvåken lege på Haukeland sykehus snudde opp ned på 13-åringens tilværelse.

SEOGHØR.NO: – Rakel og jeg har alltid hatt et nært forhold, men nå er det virkelig som om jeg har født henne på ny, stråler Vivian Fløysand (53).

Firebarnsmoren fra Meland utenfor Bergen er et herlig eksempel på at en forelder går gjennom ild og vann for sitt barn.

Da yngstebarnet Rakel (13) var ni år gammel, sluttet hun å vokse. Hun var ofte kvalm, kastet opp to ganger om dagen, og på skolen fikk hun etter hvert sin egen bøtte ved pulten – om uhellet skulle være ute.

MEDISINSKUFFE: Rakel må gå på medisiner resten av livet etter nyretransplantasjonen. I sin egen medisinskuffe har hun full kontroll! Foto: Se og Hør Vis mer

Hos foreldrene blinket varsellampene. Etter flere besøk hos fastlegen ble Vivian brått oppringt fra legevakten i Knarvik en kveld, tre dager før julaften i 2011.
Hun og ektemann Nils Roald Berland (53) måtte ta med seg Rakel og komme med en eneste gang.

– Da følte jeg at jeg mistet kontrollen – igjen. Vi har vært ute en vinternatt før. Den ene sønnen vår, Rikard (22), fikk bindevevskreft da han bare var ett år gammel.

- Etter to operasjoner og cellegift ble han frisk, men vi var livredde for at det nå var datteren vår som skulle få en kreftdiagnose,
forteller Vivian.

Kronisk nyresvikt

På legevakten fikk de vite at Rakel hadde forhøyede doser kreatinin i kroppen, noe som kan være et tegn på nedsatt nyrefunksjon. På Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus ble mistanken raskt bekreftet. Rakel hadde nephronophthisis, kronisk nyresvikt.

– Det var ingen god beskjed å få. Samtidig var jeg glad for at det ikke var kreft. Vi følte at dette var mer kontrollerbart, påpeker mamma Vivian.

De fikk beskjed om at datteren måtte ha ny nyre i løpet av to år.

Jakten på donor startet umiddelbart, men det så dårlig ut i forhold til Rakels nærmeste. Pappa Nils Roald og eldstebror Steffen (25) gikk på blodtrykksmedisiner og ble utelukket. Det samme ble Rikard, som hadde hatt kreft.

Nikolai (17) var for ung. Og mamma hadde annen blodtype enn datteren, og ble i utgangspunktet strøket av listen. Heldigvis så en årvåken overlege ved Haukeland annerledes på det, et halvt år etterpå.

Lykkebudskap

Selv om Vivian hadde annerledes blodtype, kunne hun likevel testes.

Overlegen ba henne ta turen, og etter flere møysommelige tester ble det klart at mor likevel var en god match for sin datter.

FØRSTE MØTE: Mamma Vivian ble trillet inn til datter Rakel etter at transplantasjonen var overstått. Det ble et sterkt og gripende møte. Foto: Privat Vis mer

I januar 2013 fikk de lykkebudskapet om att mamma kunne være
donor. Verken Rakel, Vivian eller resten av familien kommer til å glemme den dagen.

– Mamma begynte å grine, og vi gråt nok litt alle sammen. Jeg var forberedt på at jeg en dag skulle få en ny nyre av en fremmed. Det skulle gå helt fint, men når det nå ble mamma, ble det enda tryggere, sier Rakel.

– Det var så stort. Det var som alt falt på plass. Og det gjorde alt mye enklere for oss. Vi kunne planlegge bedre og legge alt til rette for operasjonene, legger Vivian henrykt til.

Støttet av storebror

Ett år etter, i januar 2014, var det tid for den store dagen på Rikshospitalet i Oslo. Storebror Steffen ble med som verdifull støtte for lillesøster.

Han var på det tidspunktet i avslutningen av sykepleierstudiene sine.

– Det var veldig godt å ha Steffen der. Jeg gruet meg litt til å bli lagt i full narkose, og jeg fant god støtte i både ham og mamma, innrømmer Rakel.

29. januar ble nyretransplantasjonen foretatt. Mor og datter ble operert på hvert sitt rom. For nå var Vivian først og fremst donor, ikke mamma.

Men samme kveld ble Vivian trillet inn til Rakel. Det første møtet etter oppvåkningen ble ubeskrivelig.

– Det var så godt. Barna er det kjæreste vi har. Da vi først fikk vite at det var ingen av oss som passet som donor til Rakel, følte vi oss så
hjelpeløse. At det til slutt var jeg som likevel fikk gjøre det, føles helt fantastisk! stråler mamma Vivian.

NÆRT FORHOLD: – Rakel får bursdagspresang både på fødselsdagen den 10. januar og 29. januar – dagen hun fikk nyren min. Det var som å føde henne på ny, sier mamma Vivian Fløysand. Foto: Se og Hør, Bent Are Sigvaldsen Vis mer

Vil redde liv

Et av de første temaene hun og ektemannen snakket om da de først ble kjent med hverandre, var faktisk organdonasjon og hvilket standpunkt hver av dem hadde. De var samkjørte fra dag én. Begge ville være med å redde liv. Vivian kan stolt konstatere at datteren har inntatt samme standpunkt.

– Én person kan redde opp til syv personer med sine ulike organer. Jeg sier ja til organdonasjon. Jeg trenger jo ikke dem etter at jeg er gått bort, påpeker Rakel.

– Ta et standpunkt, og gi beskjed til dine nærmeste. Det er alt som skal til, oppfordrer mamma Vivian. Med én nyre mindre, men med en datter atskillig friskere!

LES OGSÅ: Sophia (4) blir ikke høyere enn 87 cm