LIVSGLEDE: Martha Ehlin er glad hun takket ja til organtransplantasjon, og viser hoppende livsglede under besøket ved Livshjulet i Vigelandsparken. Foto: ODDVAR WALLE JENSEN/SE OG HØR
LIVSGLEDE: Martha Ehlin er glad hun takket ja til organtransplantasjon, og viser hoppende livsglede under besøket ved Livshjulet i Vigelandsparken. Foto: ODDVAR WALLE JENSEN/SE OG HØRVis mer

Martha byttet ut tarmer, magesekk og lever

Martha fikk uhelbredelig kreft, og utsikter til et kort liv med mye cellegift. Derfor takket hun ja da hun fikk tilbud om å bytte ut de syke organene.

SEOGHØR.NO: Martha Ehlin (36) var bare 30 år gammel da legene oppdaget at hun hadde kreft i bukspyttkjertelen, med spredning til leveren.

Hun var gymlærer på ungdomsskolen, men klaget stadig oftere over at hun var sliten og over ryggsmerter.

VALGTE LIVET:Da Martha fikk uhelbredelig kreft fikk hun valget mellom å leve med cellegift eller å transplantere fem organer. Vis mer

Verken trening eller hvile hjalp. Mysteriet ble først løst da hun ble undersøkt i en CT-skanner.

Hun hadde kreft.

- Kreften lå i utgangspunktet i bukspyttkjertelen min, men det var spredning. Svulsten jeg hadde  i leveren var på størrelse med en tennisball, sier Martha.

På et øyeblikk ble livet hennes snudd opp ned. Diagnosen Nevroendokrin kreft er ikke bare sjelden, men også umulig å kurere. 

Legene ga henne to valg.

- Det ene var at jeg kunne få cellegift resten av livet, som neppe ville bli langt. Det andre var at jeg takket ja til transplantasjon, hvor de byttet ut magesekken, leveren, bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen og tynntarmen. Hele fem av mine indre organer måtte bort hvis jeg skulle ha håp om å overleve.

STARTET MOD: Gjennom idretten ble Martha kjent med nyretransplanterte Peter Carsted (36) fra Stockholm. Sammen med Peter grunnla hun MOD, som står for Mer OrganDonasjon i Sverige. Vis mer

Lungesyke Christoffer fryktet han skulle dø fra sin nye kjæreste - les mer her!

Satset alt

Den krevende transplantasjonen utføres ikke i Norge, også norske pasienter sendes til Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg hvor de har erfaring med denne omfattende operasjonen.

Da Martha fikk sine nye organer i 2009 var nummer 14 som gikk gjennom fem organers-transplantasjonen.

- Jeg var redd, men også villig til å satse alt på ett kort. Orket ikke tanken på et liv med cellegift.

Hun beskriver ventetiden var en prøvelse. Familien hjemme i den svenske byen Örnsköldvik støttet henne i avgjørelsen.

Gravide Line ble dødssyk - fikk barn og nye lunger. Les mer her!

Som en tikkende bombe

Den viktigste forutsetningene for å bli transplantert var at kreften ikke spredde seg ytterligere. Dernest  skulle det finnes organer som passet.

I ni måneder fikk Martha kjenne cellegiftens bivirkninger, og hun hadde god tid til å tenke.

Både over livet generelt, på sin egen begravelse, men også på hva hun ville gjøre når hun kom seg på beina igjen etter transplantasjonen. Sine innerste tanker delte hun bare med dagboken.

- Det føltes som om jeg hadde en tikkende bombe inne i meg. Kontrollene viste at kreften vokste, men uten å spre seg. Likevel valgte jeg å tenke positivt. Jeg kunne ikke gi opp håpet. Mistet jeg det, hadde jeg ingen ting igjen. Jeg holdt fast ved troen på at jeg hadde en fremtid, og noterte både drømmer og planer… 

Var ikke redd

Martha var på sykehuset for kontroll da hun fikk den etterlengtede telefonen om at organene var kommet, slik at hun kunne transplanteres.

- Jeg var ikke redd da jeg ble trillet inn på operasjonssalen.  Endelig skjedde det noe, uansett utfall.

Selve transplantasjonen tok over 17 timer. Den var vellykket, men komplikasjonene sto i kø.

De neste fire månedene lå Martha på intensivavdelingen, med den ene foten i graven og det andre på et bananskall.

Hun ble rammet av både RS-virus og lungebetennelse, og ble bare svakere og svakere. Hun har beskrevet seg selv om et lite spedbarn i en voksen skjellett-kropp, avhengig av hjelp til absolutt alt.

- Jeg husker lite fra denne tiden, sier hun ærlig.

Vendepunktet kom den høstdagen hun klarte å mase seg til en tur ut i solen. Hennes store drøm var å ligge på gresset, kanskje for siste gang, og bare kikke opp mot solen og himmelen gjennom de fargerike bladene.

- Der og da kjente jeg hvordan jeg ville tilbake til livet.

GULLJENTA: Martha bestemte seg for å vinne fem gullmedaljer - og klarte det. Vis mer

Gulljente

Det gikk ytterligere fire måneder før Martha slapp ut av sykehuset. Siden har det bare gått en vei - fremover.

Det første store målet var å trene seg så frisk og sterk at hun fikk delta i verdensmesterskapet i idrett for transplanterte i hjembyen Gøteborg.

- Kombinasjonen sport og transplantasjon ga meg noe å kjempe for. Målet var å bli best i verden i fem idrettsgrener. En for hvert organ jeg har fått. Og jeg klarte det ved å ta gull i innebandy, kulestøt, lengde, høydehopp og spyd, sier Martha fornøyd.

Den sporty 36-åringen er stolt av sin historie.

Arrene er en del av del av henne, og hun nøler ikke med å vise seg i bikini på sommeren.

Tenner lys

Gøteborg-kvinnen feirer dagen hun fikk nye organer som sin andre fødselsdag.

- I år ble det både kake og presanger. Det er fantastisk. Som tvilling har jeg alltid feiret sammen med søsteren min Maria, men nå har jeg også en dag som er bare min. En dag hvor jeg også sender varme tanker til donor.

Martha ønsker ikke å vite hvem hun kan takke for livet, men hun vil at de pårørene skal vite at hun er så takknemlig at hun har vondt for å finne ord.

- Donor må være et fantastisk menneske, min reddende engel. Derfor tenner jeg lys for donorfamilien ved alle høytider, sier Martha.

BEST I VERDEN: Martha tok gull for Sverige i fem idrettsgrener i VM for transplanterte. Der møtte hun prins Daniel, som selv har transplantert nyre. Vis mer

 
Nordisk samarbeid

Gjennom idretten ble Martha kjent med nyretransplanterte Peter Carsted (36) fra Stockholm.

Åpningsseremonien under VM i Gøteborg et nytt vendepunkt for dem begge.

Her traff de svenskenes prins Daniel, som selv er nyretransplantert. Og de fikk muligheter for å tenke på hvordan de best kunne bruke det livet de hadde fått i gave.

- Vi hyllet vi donorene som gjorde det mulig for oss å stå der med ett minutts stillhet. Også de som gikk bort mens de ventet på nye organer ble hedret. Det var så sterkt at vi bestemte oss for å gjøre enda mer for at andre kunne oppleve det samme som oss, sier Martha.

Sammen med Peter grunnla hun MOD, som står for Mer OrganDonasjon i Sverige.

- Vi representerer ytterpunktene for organdonasjon. Jeg har fått ny nyre av min mor, dette er den vanligste form for transplantasjon. Martha fått ny magesekk, lever, bukspyttkjertel og tarmer fra en død donor. Det er den mest krevende og sjeldne form for transplantasjon, sier Peter.

Grunnleggerne av MOD bestemte seg tidlig for å samarbeide på tvers av landegrensene, og har nær kontakt med Stiftelsen Organdonasjon i Norge.

I fellesskap jobber de for at organdonasjon blir et tema det snakkes enda mer om i alle de nordiske landene.

VENNER OG KONKURRENTER: Yina Chan fra Rælingen ble lungetransplantert i 2009. I likhet med Martha vant også hun gull under årets idrettsleker for transplanterte. Vis mer

Et ja redder liv

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.

Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre.

Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Det er det standpunkt du skriftlig eller muntlig har tilkjennegjort som skal gjelde. Derfor er det så viktig at du nformerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.

SAMARBEID: Stiftelsen Organdonasjon i Norge ledes av Hege Kuhle, som gjerne samarbeider med Peter og Martha i svenske MOD. Vis mer

En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Det er i prinsipp ingen aldersgrense for donasjon.

Vil du vite mer om temaet kan du lese mer på sidene til Stiftelsen Organdonasjon.