MORSLYKKE: - Det finnes ikke noe større enn å bli mamma, sier Madelen Mathisen og holder godt rundt sønnen Samuel. Foto: Tor Lindseth, Se og Hør
MORSLYKKE: - Det finnes ikke noe større enn å bli mamma, sier Madelen Mathisen og holder godt rundt sønnen Samuel. Foto: Tor Lindseth, Se og HørVis mer

Madelen ble rammet av blodkreft etter fødselen

- Jeg skulle vært død, sier Fredrikstad-kvinnen til Se og Hør.

SEOGHØR.NO: Lykken var ubeskrivelig da Madelen Mathisen (30) fra Fredrikstad ble mamma til Samuel (3). Hun og samboer Ulf Ketil Bergli (35) hadde gledet seg til å få sitt første barn.

Fødselen i mars 2013 gikk fint. Samuel var frisk som en fisk, ogalt var bra med mor. Men bare én måned senere følte Madelen seg dårlig.

Blåmerker

- Jeg ammet, og tenkte ikke over at jeg gikk ned i vekt.

Men i tillegg hadde jeg stadig feber - og blåmerker flere steder på kroppen. Jeg trodde at alle symptomene ville gå over av seg selv, forteller Madelen til Se og Hør.

KONTRAST: Bare én måned etter at Madelen fødte Samuel, ble hun dårlig. Det viste seg at den nybakte mammaen var rammet av en hissig type blodkreft. Foto: Privat Vis mer

Det gikk likevel ikke lang tid før hun oppsøkte hjelp.

– Jeg gikk flere ganger til lege fra april og til august - både hos fastlege og på mitt lokale sykehus.

Blodprøver ble tatt, og de viste ingen tegn på sykdom, sier Madelen.

Alarmen går

Hun slo seg til ro, og sommerukene gikk med nyfødte Samuel i armkroken. Men 2. august ble Madelen akutt dårligere.

Hun ble innlagt på Rikshospitalet og fikk vite at hun var rammet av akutt lymfatisk leukemi.

Undersøkelser viste at av alle celler i kroppen, utgjorde kreftcellene 65 prosent. Da kreftbehandlingen startet etter tre dager, var tallet 95 prosent.

Sykdommen eksploderte i kroppen hennes.

Flaks

– Jeg er veldig heldig som lever. Med så mange kreftceller i kroppen og hele fire måneder uten behandling, skulle jeg ikke ha overlevd. Det var bare flaks at kreften ikke hadde spredd seg til alle vitale organer, sier Madelen.

ET VARSKO: Madelen fikk mange blåmerker på kroppen, uten at legene med en gang kunne si hva som var galt. Foto: Privat Vis mer

– Legene fortalte at jeg kunne overleve, men ville ikke si hvor stor sjanse jeg hadde til å klare meg.

Mange kurer

Hun har lagt bak seg 130 uker med cellegiftkur. I to og et halvt år, fra august 2013 til februar i år, var Madelen til behandling for å slå kreften tilbake.

Hun mistet håret og var i dårlig form. Samboer Ulf Ketil tok seg for det meste av Samuel.

– Han var urolig for meg og hvordan det ville gå, men tok godt vare på sønnen vår. Et forhold blir satt på prøve når du brått rammes av alvorlig sykdom. Jeg er svært takknemlig for at Ulf Ketil har klart å være der for meg hele veien, forteller Madelen.

God omsorg

En annen viktig støttespiller har vært mamma Linda Mathisen (57).

– Mamma lå hos meg på sykehuset de gangene jeg måtte overnatte mens høydosebehandlingen pågikk.

- Vi delte rom, og det føltes godt. Mamma har alltid vært der for meg. Når du er dødssyk og ikke vet hvilken vei det kan gå, trenger du omsorg fra de aller nærmeste ...

Heldig

Det er tungt for Madelen å snakke om sykdomsperioden.

– Jeg måtte ha hjelp til alt da jeg var på det svakeste - alt fra å dusje til å holde Samuel.Når du er frisk tar du det som en selvfølge.  Når du er syk er det ikke noe annet du vil mer enn å bli frisk.

– Hvordan har sykdommen endret deg?

FØLER SEG HELDIG: -Jeg ble reddet i siste liten, sier Madelen. Hun og samboer Ulf Ketil kan endelig nyte livet sammen med sønnen Samuel. Foto: Tor Lindseth Vis mer

– Mye av det som tidligere var viktig for meg, er nå bagateller. Jeg er er heldig som opplever å være mamma til Samuel. Vi ønsker oss et barn til, hvis det lar seg gjøre etter alt kroppen min har vært igjennom, forteller Madelen.

Leit

Hun tenker tilbake på møtet med norsk helsevesen med blandede følelser.

– Jeg har møtt mange flotte fagpersoner underveis. Det jeg synes er leit er at min alvorlige kreftsykdom ble oversett i lang tid, tross flere undersøkelser.

- Det viktigste er å følge med selv og ikke være redd for å mase på legene, sier Madelen.

Klager ikke

Hun jobbet både i klesbutikk og som førskolelærer før sykdommen rammet.

Foreløpig er ikke Madelen klar for å vende tilbake til arbeidslivet.

– Jeg var nærmest død.Medisinene ødela flere friske celler i kroppen. Jeg har vondt i det ene kneet etter cellegiftkuren. Det gjør det vanskelig å bevege beinet. Jeg håper å få en operasjon som vil gjøre det lettere for meg, sier Madelen før hun legger til:

– Ja, det har vært veldig tøft, og jeg sliter fortsatt med senskader. Men jeg kommer aldri til å klage. Nå vil jeg leve livet.

TETTE BÅND: Pappa Ulf Ketil tok seg av Samuel mens mamma lå på sykehus. - Vi hadde mye moro sammen, tross alvoret, sier Ulf Ketil Foto: Tor Lindseth Vis mer

LES OGSÅ: Anita fikk uventet telefon fra tidligere mobber