SPESIELT: Anita Sirnes Larsen (33) fra Mandal er smertelig klar over at hun har et spesielt utseende. Det er som om ansiktet hennes tilhører to forskjellige mennesker. Denne montasjen viser henne fra begge sider. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR
SPESIELT: Anita Sirnes Larsen (33) fra Mandal er smertelig klar over at hun har et spesielt utseende. Det er som om ansiktet hennes tilhører to forskjellige mennesker. Denne montasjen viser henne fra begge sider. Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØRVis mer

Anita drømte om å se ut som de andre barna

Mandalskvinnen opplevde å bli mobbet etter at hun kom til verden med et helt spesielt ansikt. Nå deler hun sin historie for å hjelpe seg selv og andre.

SEOGHØR.NO: Anita Sirnes Larsen (33) fra Mandal er smertelig klar over at hun har et spesielt utseende.

Til tross for flere kirurgiske inngrep er det som om ansiktet hennes tilhører to forskjellige mennesker.

– Jeg kjenner fremdeles på smerten når jeg tenker på hvordan de ropte «two-face» og «Skeiv-tryne» etter meg, sier 33-åringen ærlig til Se og Hør.

Skrevet og grått

For noen måneder siden startet tobarnsmoren en blogg der hun forteller om hvordan det var å vokse opp med et annerledes utseende. Nå gleder hun seg over alle de hyggelige tilbakemeldingene.

STERK HISTORIE: - Det var vondt å se venninnene mine sminke seg - innerst inne visste jeg at jeg ikke ville bli "pen" - uansett hvor mye sminke jeg brukte, forteller Anita om ungdomstiden sin. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

– Jeg tenkte meg nøye om før jeg bestemte meg for å dele historien min. Det har vært kjempegod terapi. Jeg har skrevet og grått på samme tid. Ikke visste jeg at så mange vonde opplevelser var fortrengt, sier Anita.

Dødfødt

Hun var blå og livløs da hun ble født.

Mamma Anne Larsen (54) fikk beskjed om å tenke mer på begravelse en barnedåp etter at legene hadde klart å få liv i babyen.

BLE SPYTTET PÅ: Anitas barndom ble preget av mobbing, hun ble utestengt, ertet og spyttet på. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Strupeklaffen til Anita viste seg å være så bløt at hun risikerte å bli kvalt hvis hun lå på ryggen.

Seks uker gammel ble hun trachostomert. Det vil si at legene gjorde det mulig for henne å puste gjennom et hull i halsen.

– Hullet i halsen gjorde at mamma aldri hørte meg skrike som baby. Jeg fikk ikke frem et ord. Jeg lærte ikke å snakke før jeg skjønte at jeg måtte tette pustehullet med en finger slik at jeg fikk luft til å forme ordene.

Et mareritt

Rett før hun begynte på skolen flyttet Anita og familien fra Farsund til Mandal. Det spesielle ansiktet gjorde henne sårbar. Ting ble ikke enklere ved at hun snakket en annen dialekt enn de andre.

Mobbingen gjorde skoleårene til et mareritt. Selvtilliten til Anita var etter hvert på bunn. Hun gjorde alt for å være usynlig for sine plageånder.

– Jeg går fremdeles til fysioterapeut for å få hjelp til å rette opp nakken. Gjennom årenes løp har jeg sett for mye ned i bakken for å slippe blikk-kontakt. Det ble min måte å gjøre meg usynlig på.

Spyttet på

Hun synes det er uhyggelig å tenke på hvor mange som fant “glede” i være stygge mot henne. Ved å fortelle sin historie håper hun noen får en tankevekker.

– Mobbingen har gitt meg varige arr. Den var ikke bare verbal. Det var til og med en som spyttet på meg, forteller Anita.

FLOTTE JENTER: Anita var redd for at døtrene Nathalie (t.v) og Angelica skulle arve mammas spesielle utseende. Men legene har forsikret henne om at tilstanden ikke er arvelig - og i dag er Anita stolt mamma! Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

Det var søsteren hennes som fortalte moren at Anita gråt på skolen.
– Dermed gjorde jeg alt jeg kunne for at hun skulle få det bedre, sier mamma Anne.

Støttekontakt

Mor og datter er glade for at kommunen sørget for at Anita fikk en støttekontakt, slik at hun kunne være sammen med utvalgte venninner i trygge omgivelser. Anita husker tenårene med gru.

1988: HULL I HALSEN: Anita merket lite til mobbingen da hun gikk i barnehage. På denne tiden var hun trachestomert, det vil si at hun pustet gjennom et hull i halsen. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

– På den tiden ville jeg helst ikke leve. Jeg ville bort fra alt. Det var vondt å se hvordan de andre sminket seg for å bli pene ettersom jeg innerst inne visste jeg ikke ville bli “pen”, uansett hvor mye sminke jeg brukte.

 

Endelig trygg

Vendepunktet kom da hun ble kjent med Richard Håbesland (41).

Vennskap ble raskt til kjærlighet, og i dag er de samboere og foreldre til Nathalie (11) og Angelica (9).

- Endelig hadde også jeg en hånd å holde i – det føltes fantastisk. En mann som gjorde meg trygg, stråler Anita.

– Kjærligheten ga meg selvtilliten tilbake. Richard tåler ikke at noen snakker nedsettende om kjæresten hans.

– Jeg vet dessverre at det skjer, og det gjør meg sint. Det føles så urettferdig at folk bare legger merke til det ytre. Det er Anitas indre skjønnhet som gjør henne til et unikt menneske, sier han.

 

Et mysterium

Årsaken til Anitas spesielle ansikt er ukjent. Men det er en mistanke om at moren kan ha blitt utsatt for kvikksølvforgiftning, siden hun jobbet som tannlegeassistent både før og under svangerskapet.

– Jeg må ærlig innrømme at tårene rant da jeg skjønte at alt var normalt da barna mine ble født. Jeg unner ingen barn de opplevelsene jeg har vært gjennom.

MOR OG DATTER: Anne Larsen er glad hun sto på for Anita, og lykkelig over at det går så bra med datteren i dag. Foto: PRIVAT/SE OG HØR Vis mer

Anitas har dårlig syn på venstre øye, og svært redusert hørsel på venstre side. Utseendet hennes er i dag endret ved hjelp av kirurgi.

Sent i tenårene var hun gjennom flere store operasjoner, hvor blant annet bein fra hoften ble brukt for å bygge ut ansiktet hennes. 

LYKKETREFF: Richard Håbesland var kunde på gatekjøkkenet der Anita jobbet, skrev en lapp til henne - og håpet at hun ville ringe ham. Det gjorde Anita - og i dag, 16 år senere, er de kjærester og foreldre til to barn! Foto: SVEND AAGE MADSEN/SE OG HØR Vis mer

Klinisk død

I dag har Anita akseptert at hun er som hun er, og lært seg å leve med smertene.

- Jeg tar ikke sjansen på flere inngrep etter at jeg i 2013 var klinisk død på operasjonsbordet da de skulle gjøre noe med den trange passasjen i halsen min.

– Altfor mange dømmer et menneske etter utseende og førsteinntrykk. Jeg blir glad når noen spør meg hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, sier Anita – som etter hvert har innsett at det ikke nytter å føle seg straffet.

– Jeg blir jo ikke friskere av å synes synd på meg selv. Men også jeg har foldet hendene i fortvilelse og sendt mine bønner til Gud. Det eneste jeg ønsket meg var en dag med normalt utseende. Bare én dag ville være nok. Jeg ville kjenne på følelsen av å se ut som alle andre …

LES OGSÅ: «Tommelise» var gitt opp av legene