BESTEVENNER: Helene Olafsen og Stian Sivertzen i nesten 20 år og støtter hverandre gjennom tykt og tynt. Foto: Espen Solli / SeogHør
BESTEVENNER: Helene Olafsen og Stian Sivertzen i nesten 20 år og støtter hverandre gjennom tykt og tynt. Foto: Espen Solli / SeogHørVis mer

Helene Olafsen:

«Mesternes mester»-Helene fryktet for bestevennens liv

- Jeg var livredd  for å miste deg, Stian.

(SEOGHØR:) Helene Olafsen (27) glemmer aldri dagen hun ble hjelpeløst vitne til Stian Sivertzens dødskamp.

Snowboardgrenen Snowcross er regnet som den tøffeste av de tøffe ekstremsportene. Blant de aller største navnene finner vi «Mesternes mester»-finalisten Helene, og Stian.

Som en storebror

Privat er de to bestevenner, og har støttet hverandre gjennom tykt og tynt.

– Første gangen vi møttes var i 1998 på en konkurranse i Kirkerudbakken. Da vi begynte å reise sammen, ble vi bare bedre og bedre venner. Det var som å ha med søstera mi på tur, stråler Stian til Se og Hør.

– Stian er storebroren jeg aldri fikk – selv om det kanskje ikke var akkurat sånn jeg hadde sett for meg en storebror. Vi har vært gjennom mye sammen. Det har aldri vært kjedelig. Stian har alltid vært der, og han er en skikkelig gledesspreder, smiler Helene.

KJEMPER OM SEIER: Helene Olafsen er en av deltakerne i årets «Mesternes mester» på NRK. Foto: Fred Andre Wergeland / Rubicon TV Vis mer

Mirakelhistorie

Og det er ingen tvil om at vennskapet og den felles støtten betyr mye for snowboardstjernene. For mens Helene måtte ta den tunge avgjørelsen om å avslutte karrieren altfor tidlig på grunn av gjentatte, voldsomme og smertefulle skader, har Stian vært døden nær – tre ganger!

Dramatikken startet under prøve-OL i Canada i 2009. Der ble Helene hjelpeløst vitne til at bestevennen fortvilet prøvde å redde seg inn i et livsfarlig svev i altfor stor fart. Det endte i et voldsomt fall.

FORTELLER OM SYKDOMMEN: Stian Vis merVis mer Vis mer

– Stian var jo den som aldri falt, han er som en katt som alltid lander på beina. Så det var veldig uvant å få beskjed om at det hadde gått galt. Men det var først etter konkurransen jeg skjønte at det var alvorlig, og at Stian var på sykehuset og ble operert, minnes Helene.

Svært alvorlig

Listen over alvorlige skader etter det livstruende fallet ble ufattelig lang.

– Jeg fikk rift på hovedpulsåren, knakk ryggen, skadet nakken, kragebeinet, ribbeina, hofta, og fikk komprimerte lunger. Jeg var døden nær, innrømmer Stian, som ble lagt i koma under operasjonen.

Da han våknet, møtte han blikket til bestevennen, som våket over ham på sykehuset.

GOD STEMNING: Helene Olafsen sammen med de andre deltakerne i «Mesternes mester» og programleder Dag Erik Pedersen. Foto: Tore Skaar, Se og Hør Vis mer

– Det var utrolig sterkt. Hva sier man til en som nettopp har våknet opp fra koma og er lam? sier en rørt Helene.

Måtte lære å gå

– Jeg var helt borte, men husker godt at hun var der. Det var ganske følsomt, forteller Stian lavmælt.

Han ble utskrevet og sendt hjem til foreldrene i Kongsberg – uvitende om at det verste fortsatt var i vente ...

– Jeg fikk et kraftig tilbakefall med hjerneinfarkt og havnet i koma igjen. Da jeg våknet, var jeg lam i halve kroppen. Jeg fikk en veldig stor hjerneskade. Hodet klarte ikke å snakke med beina, så jeg måtte lære å gå på nytt, forteller den tapre 27-åringen.

VAR DØDEN NÆR: Etter at han var døden nær etter en ulykke i 2009 ble snowboarder Stian Sivertzen alvorlig syk i januar 2016. På «Senkveld» forteller han om sykdommen. Video: TV 2 Vis mer

Comebacket

Mot alle odds kom han seg på beina igjen på rekordtid – og var tilbake på startstreken i Vinter-OL 2010.

– Jeg brukte ett år på å tenke på hvordan jeg skulle gå i trappetrinn. Slik var det faktisk fortsatt da jeg deltok i OL. Men overkroppen fungerte fint, så jeg klarte å kjøre snowboard. Tre år senere vant jeg verdenscupen. Da var jeg glad. Deretter ble det 5. plass i OL i Sotsji og bronse i VM.

Det beste minnet

I 2013 var både Helene og Stian tilbake for fullt etter flere skader, og tok hver sin bronse i VM. Det var større for ungjenta enn både X-Games og VM-gull.

– Stian og jeg hadde vært gjennom veldig mye, og måtte innse at vi kanskje aldri ville kunne kjøre snowboard igjen. At vi begge fikk medalje i VM, er det kuleste minnet jeg har, smiler Helene.

NY ARENA: I fjorårets sesong ble deltakerne sendt til Frankrike og Monaco for å kjempe om tittelen som «Mesternes mester». I år er de losjet inn i et luksuriøst hus i den greske byen Kalamata. Video: Bjørn Lansem / DBTV. Vis mer

– Vi har alltid sagt «vi tar pallen sammen i dag» før hvert renn – det hadde ikke skjedd siden vi begge ble juniorverdensmestere i 2007. Så gikk det troll i ord – etter alt det vi hadde vært gjennom.

Total organsvikt

Men marerittet var ikke over for Sivertzen. I januar i fjor ble han plutselig alvorlig syk og havnet i koma – for tredje gang i sitt unge liv.

Etter ulykken i 2009, hadde han fått implantert et kunstig rør i hovedpulsåren, rett over hjertet. Det oppsto nå en livsfarlig infeksjon i røret.

– Jeg hadde blodpropper i hele kroppen. Infeksjonen stoppet milten og nyrene, så jeg fikk total organsvikt. I halvannet døgn var jeg mer eller mindre død – igjen, forteller Stian, som raste ned 12 kilo i perioden.

SNOWBOARD-STJERNE: Stian Sivertzen i aksjon under OL i Sotsji i 2014. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– De klarte heldigvis å gjenopplive meg. Deretter ble jeg lagt i trykktank, slik at kroppen kunne produsere flere hvite blodlegemer. Antibiotikumet begynte å virke etter fem dager i koma. Det er ikke alle som har vært tre ganger i koma før de fyller 30, ler Stian tappert.

Drama på liv og død

I flere uker svevde han mellom liv og død. Helene fryktet nok en gang for sin kjære venns liv.

– Av en eller annen merkelig grunn, da han lå i koma og det så som mørkest ut, sa jeg til foreldrene hans at jeg var sikker på at Stian skulle overleve - mot alle odds. Jeg tror ikke bare det var fordi jeg nektet å innse hvor dårlig han var. Jeg hadde skikkelig troen på at han skulle klare det. Han har noen ekstra gir vi andre ikke har, sier Helene.

– Jeg skulle ikke overlevd i fjor, og jeg skulle ikke overlevd i 2009. Kanskje jeg dør om 20 år, kanskje i morgen. Det viktigste er å nyte livet mens man kan, slår verdens tøffeste optimist fast med et bredt smil.

Tung avgjørelse

Helene har lært å sette pris på å være i god form. Likevel innrømmer hun at det var forferdelig hardt å måtte gi opp snowboarddrømmen så altfor tidlig etter alle skadene.

STJERNE: Helene Olafsen er en av Norges beste kvinnelige snøbrett-kjørere. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Den største nedturen kom da korsbåndet røyk for andre gang under OL i Sotsji. I fjor sommer tok hun den tunge avgjørelsen.

Karrieren var over.

– Jeg hadde tenkt på det lenge. Jeg risikerte å bli invalid, og det ville jeg ikke. Å akseptere at karrieren er slutt, var veldig vanskelig. Det ble ikke sånn som jeg hadde forestilt meg, men jeg er uansett fornøyd, forteller hun.

Går for gull

Nå setter de to vennene ekstra stor pris på helsen, på gleden av å kjøre snowboard – og at de har hverandre. Og så fort legene gir klarsignal, vil Stian satse for fullt på å nå verdenstoppen – og går for OLgull!

– Jeg kjenner Stian så godt, så jeg vet at han fortsatt er i verdenstoppen. Han kunne bare tatt på seg startnummeret i dag, sier Helene.

LES OGSÅ: - Trodde aldri jeg skulle gå igjen