LANG PSYKOLOGTIME: I ti uker var journalist Stine Hartmann på Farmen, og opplevde det som en lang psykologtime. Foto: Espen Solli, TV 2
LANG PSYKOLOGTIME: I ti uker var journalist Stine Hartmann på Farmen, og opplevde det som en lang psykologtime. Foto: Espen Solli, TV 2Vis mer

Stine Hartmann kommenterer «Farmen»-oppholdet:

- «Farmen» var som en lang psykologtime

Stine Hartmann gikk rett fra «Farmen» til jobb i Aller Medias kjendisredaksjon. Les oppgjøret hennes med realityserien. 

KOMMENTAR: Melding fra mamma:

«Faderen har fått kikk og ser på farmen. Han er trøtt, men må se neste episode som begynner i kveld kl. 21.45. Snakk om galskap!!! Jeg ler. - Mamma »

To minutter senere:

«..Men Petter er jo en veldig ålreit gutt da. Og jeg har fått sansen for Lothepus! For en karakter! -Mamma»

Tre ganger i uka har mamma og pappa benka seg foran TV-en som det skulle vært OL på Lillehammer i 94. Med sin tallerkenøyne er de nærmest umulige å snakke til, og under hver bidige tvekamp sitter fotballjubelen løst.

STOLT: Endelig kunne Laila Lochert slippe jubelen løs som vinner av «Farmen 2016». - Det så kult at jeg endelig kan fortelle det til alle som har hatt troa på meg. Video: Sveinung Ystad Vis mer

Søndagsmiddagen hjemme på Ullern har fått en ny vri de de siste månedene kan du si.

«Farmen kjendis» har blitt den nye søndagsdesserten.

Mor sa nei

Men la oss spole litt tilbake. For et par måneder siden hadde mamma og pappa få, om ingen, referansepunkter til «Farmen». Nå kjenner de godt til ord som storbonde, tvekamp, førstekjempe og andrekjempe, samt gangen i det hele. Søndagsmiddagene fra september til nå har blitt flytta til stua for å si det sånn.

Det hele starta i juli da jeg var på familieferie i Spania og ble oppringt med en forespørsel om å bli med på «Farmen». Et rungende NEI kom raskt fra mamma, da hun var livredd for datteren skulle banne på TV. ( Lærte meg dog å si mammas kraftuttrykk «Svarte Niagrafossen» i stedet for FAEN. Har spart meg for en del banning de siste månedene kan du si.) Etter mye om og men og et par samtaler på Skype med produksjonen, valgte jeg å si ja til dette gårdseventyret som viste seg å vare lenger enn jeg noen gang kunne drømt om.

FARMEN 2016: Lars Magne Ullvang, Trond Øverlier, Simen Amandus Haug Henriksen, Lasse Bergseter, Ali Ahmad, Åsta Hølmo, Kari Lise Vangen, Marius Hofsøy, Oddvar Jenssen, Anita Kallestad, Sophie Therese Lindberg, Laila Lockert, Sunniva Hultgreen Lindhjem Godal og Stine Hartmann. FOTO: Alex Iversen/TV 2 Vis mer

Ha det bra, sosiale medier

På toget til Halden kjente jeg på sommerfuglene i magen for første gang. Hva kunne jeg forvente meg? Kom jeg til å klare å melke en ku, og hvordan skulle jeg klare meg uten sjokolade? Og det store spørsmålet, hvor lenge blir jeg borte? Jeg følte jeg var på vei til en merkelig sommerleir der jeg ante lite om hvem jeg skulle dele køyeseng med og hvem som skulle bli mine venner for resten av livet.

Etter tre lange døgn på et rimelig stusslig hotell i Halden der vi snakket med en psykolog, forberedte oss mentalt og ble stilt utallige spørsmål om forventningene våre, var dagen endelig kommet.

Dagen vi skulle ta farvel til 2016 og hoppe inn i 1916-bobla. Det rareste var nok å ta den siste telefonsamtalen hjem, uvitende om når jeg kom til å prate med venner og familie igjen. Jeg sjekket Snapchat for siste gang, nyhetene, svarte på de siste Facebook-meldingene og tok den siste scrollerunden på Instagram. Ha det bra, sosiale medier. La den digitale detoxen begynne.

Vi fikk beskjed om å være helt stille da vi møtte de andre for første gang. Bli-kjent runden skulle vi ta da vi kom fra til gården. I fem-seks timer stirra jeg på de andre tretten deltakerne og var svært spent på hvem jeg kom til å prate mest med. I alle fall ikke han med hatten og tresko! HAN må være en raring! (Oddvar, som viste seg å bli min bestevenn!)

- Tøft

Da vi ankom Finnsvika gård fikk de fleste av oss munndiaré. Det var så deilig å kunne prate med alle disse menneskene du hadde stirra på i SÅ mange timer og gjort deg opp en mening om.

Den første storbonden ble valgt (Trond) og jeg havna på rom med Lasse. En gromkar uten sidestykke, som ble framstilt som en drittsekk på TV. Noe man aldri helt vet når man sier ja til slike TV-serier. Tore Petterson, som hele livet har kjempa for å komme bort fra homser-drikker-bare-champagne-og-har-veskehunder-stempelet, men som likevel framstod som en sutrete og lite arbeidsvillig kar som han selv føler. Selv ante jeg ikke hvordan jeg selv kom til å bli framstilt.

Var det duracellkanin-Stine som folk skulle bli kjent med, eller den Stine som elsker å skrike #jobbepå, men samtidig er opptatt av gode samtaler og kjemper for at alle blir inkludert?

Det ble vel heller sistnevnte, da mangelen på mat gjorde at energinivået mitt sank betraktelig. Noe jeg selvsagt var forberedt på. Som «sjokoholiker» var det ganske tøft i starten å bare leve på grønnsaker, grøt og poteter, men alt blir en vane.

ORDQUIZ: «Farmen»-deltakeren Oddvar Jenssen er ikke så opptatt av trend-ord og storby-slang, og legger ikke skjul på at han har lite peiling. Vi ga ham derfor en utfordring. Foto: Tomm W. Christiansen Vis mer

En lang psykolgtime

De første dagene på Finnsvika gård var rimelig surrealistiske. Det var ikke bare bare å venne seg til å ha et kamera på slep 24/7. Når du legger deg, når du står opp og når du iherdig prøver å gjøre ting for aller første gang.

Jeg hadde lite kunnskap om gårdsbruk, men innehar nok mye av denne JA-mentaliteten som Petter Pilgaard også har, og ELSKET derfor å lære meg nye ting! Det å melke i soloppgang for første gang var helt magisk, og det er disse øyeblikkene jeg virkelig savner og ser tilbake på som de KODAK-øyeblikkene som jeg alltid kommer til å ha inni hodet mitt.

Det å leve i en verden som ikke styres av klokka eller forstyrres av digitale medier, er noe alle burde teste ut. Ja, det burde nesten vært obligatorisk for skolebarn å dra på en digital detox-skoletur til en gård. Man bruker sansene på en ny måte, og samtalene blir dypere når man ikke har en mobil som stjeler oppmerksomheten.

For meg var «Farmen» som en uendelig lang psykologtime. Å tilbringe 10 uker på en gård uten noe form for kommunikasjon med omverdenen gjør at man blir godt kjent med hverandre og man åpner seg om alt. Når man jobber, når man spiser og når man legger seg.

Som enebarn følte jeg nesten at jeg hadde fått meg nye søsken, på både godt og vondt. For hver uke som gikk ble matinntaket mindre og arbeidsoppgavene tøffere. Det gjorde helt klart noe med humøret, og stemningen i gruppa var rimelig laber til tider. Var en person sur var det forferdelig smittsomt, og det gjorde noe med hele dynamikken i gruppa.

Etter seks uker på gården, fikk vi brev hjemmefra. Jeg trodde selvsagt at jeg skulle bli rørt av brevet, men at jeg skulle sitte å hulke når jeg leste opp brevet med kamera foran meg, hadde jeg aldri trodd. Men jeg var sliten. Jeg var lei. Men DET kunne man jo ikke si høyt. Da sto man i fare for å bli sendt hjem. Noe jeg definitivt ikke ville. Man går et par runder med seg selv der inne, og det er tøft når du ikke kan ta den telefonsamtalen hjem til de som virkelig kjenner deg.

De som kan gi deg de støttende ordene du trenger å høre for å holde ut litt til. På verdens lengste leir.

Lærte om gårdsdrift

I uke åtte ble jeg storbonde og skulle bestemme hvem som skulle gjøre hva, og hvordan vi skulle drifte denne gården sammen. OG jeg skulle ta et vanskelig valg. Jeg skulle velge førstekjempe. Alle trodde jeg skulle velge Laila. En stor konkurrent for de aller fleste, inkludert meg selv.

Til tross for dette, valgte jeg Simen, da jeg så på ham som min aller største konkurrent. En Drammens-kar som hadde lært seg utrolig mye om gårdsdrift og var sterk som en okse til tross for at han hadde gått ned mange kilo. Det valget skulle vise seg å forandre alt.

Da jeg sa navnet hans rundt langbordet ble gårdsidyllen snudd på hodet. Alle de fire kameraene som fokuserte på ansiktet mitt når folk i harnisk reiste seg fra bordet og stormet ut, hadde jeg for lengst glemt. Jeg satt der og visste at det kom til å bli beintøft. Da var det ikke lett å tenke at jeg hadde noen der hjemme som brydde seg.

Jeg var så inni denne bobla at alt jeg hadde var denne verdenen. Det var nesten litt skremmende når jeg tenker tilbake på det. Hvor oppslukt man kan bli i en iscenesatt verden der mye er lagt opp til at folk skal gå i tottene på hverandre.

TØFT VALG: Jeg tok et tøft valg som fikk folk til å reagere gansk kraftig. Ali løp fra bordet i det jeg valgte Simen som førstekjempe. Foto: TV 2 Vis mer

I en virkelig verden har man mulighet for å rømme fra slike vonde situasjoner, men her inne skulle alt konfronteres og man må rett og slett stå i dritten og bare jobbe på.

Og fy fader så mye det har lært meg den dag i dag! Jeg tør å si hva jeg mener i en mye større grad, og jeg takler mindre dritt fra andre. Jeg sier ifra, rett som det er, i stedet for å gå rundt grøten. Og apropos grøt. Du tror kanskje jeg er lei av det etter ti uker på grøtkjøret? Frokostmenyen min består av grøt hver bidige dag, men poteter takker jeg høflig nei til.

Måtte forlate gården

Rett før finaleuka tapte jeg en tvekamp mot min venninne Sophie. Etter ti uker skulle jeg nå forlate 1916 og bli konfrontert med mobiler, PC-er, klokker og trafikk igjen. Nok en ubeskrivelig følelse. Da jeg røk fikk jeg en tyggegummi av produksjonen (lukta jeg så vondt altså?!) og den smalt i munnen min! Ti uker uten krydder og noe særlig smak på maten har gjort sitt med smaksløkene mine. I det vi kom fram til Halden kom overraskelse nummer to.

Biler, tuting og folk som pratet høyt. Det skar i ørene mine. Alle sanser ble så forsterket og det ble nesten litt mye på en gang.

Jeg innså hvor raskt alt gikk, og hvor mange som stirret ned i mobilene sine konstant mens de var ute og gikk. Overraskelse nummer tre kom da jeg fikk mobilen min og bankkortet mitt tilbake. Jeg hadde glemt kodene! Det tok en liten stund før jeg omsider klarte å knote meg fram til riktig kode på mobilen, men jeg valgte å sette den i flymodus et par timer.

Jeg var rett og slett ikke helt klar for å hoppe inn i 2016 igjen. Da bankkoden dukket opp i minnet gikk jeg rett på butikken og hamstret cottage cheese, melkesjokolade og et par aviser.

Den ene avisen hadde «Farmen» som oppslag, og det virket så surrealistisk at eventyret vårt skulle bli allmenn kjent. Jeg tok verdens lengste dusj og lo godt av de lange hårene under armene mine og andre steder. Barberhøvel eksisterer jo ikke i 1916.

RØK FØR FINALEUKA: Rett før finaleuka tapte jeg i tautrekking mot Sophie. Litt surt, men også rimelig deilig å komme ut av gården etter ti uker. Foto: Alex Iversen, TV 2 Vis mer

Å se eventyret mitt på TV har vært litt av en opplevelse. Dessverre er det ikke alt som kommer med, men sånn er det når vi blir filma 24/7 i mange uker. Kill your darlings er et velkjent uttrykk i media, og det betyr rett og slett at ikke alle gulløyeblikkene kan tas med når man skal komprimere flere ukers filming til et par timer på skjermen.

Likevel er jeg veldig stolt og glad for alt som har blitt vist på TV, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ble med. Ikke bare har jeg lært meg å melke, kjøre hest, lage maling, lage smør, lage brunost, bygge hus og smi kniv, jeg har også blitt kjent med mennesker jeg aldri ville møtt i mitt virkelige liv, og jeg har blitt kjent med nye sider av meg selv.

GODE VENNER: Jeg ble godt kjent med Oddvar Jenssen som jeg tok med på en aerobictime da han var i Oslo og besøkte meg. Her med instruktør Marius Monroe Baklid som låne bort sine spreke tights til Oddvar. Foto: Privat Vis mer

Nå er det Petter, Lothepus eller Ida som kan stikke av med seieren i «Farmen kjendis», og jeg unner alle tre det. Det har ikke bare vært stor humor å se disse i aksjon på Storøy gård, men også veldig rørende. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste hvem Lothepus var før han dukket opp i «Farmen kjendis», men nå er jeg fan! Han har beriket våre søndagsmiddager på Ullern, og mamma har også fått hang up på hvem hun har lyst på som sin svigersønn: Petter´n...

«Farmen kjendis» har blitt TV 2s store suksess, og jeg skjønner det godt. Søndagsmiddagene på Ullern fremover blir nok ikke like underholdende nå som vi må finne andre desserter enn «Farmen kjendis». Heldigvis har TV 2 lovet at en ny sesong er i planlegging, så den som venter på noe godt….