ET NYTT LIV: Espen Andre Heum Fredriksen (29) fra Froland i Aust-Agder er mann, men han ble født i feil kropp. Som barn het han Else-Lill. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør
ET NYTT LIV: Espen Andre Heum Fredriksen (29) fra Froland i Aust-Agder er mann, men han ble født i feil kropp. Som barn het han Else-Lill. Foto: Svend Aage Madsen/Se og HørVis mer

Espen ble født i feil kropp

Espen Andre vokste opp som en søt liten pike – nå vil han bli en voksen mann.

SEOGHØR.NO: Espen Andre Heum Fredriksen (29) fra Froland i Aust-Agder er mann, men han ble født i feil kropp.

- Ultralydundersøkelsen  viste mamma og pappa at de ville få en gutt. Så overraskelsen var stor da det kom en pike til verden, sier Espen.

Han ble døpt Else-Lill, men følte seg aldri som en av de andre jentene i bygda.

Fikk kallenavnet «Pippi-Emil»

Som liten pike hatet han nemlig å bli kledd opp i kjoler. På ønskelisten sto de samme guttelekene som lillebror Frank-Ove Heum Fredriksen (27) fikk.

Men fordi omverdenen mente Else-Lill var jente, endte hun alltid opp med dukker.

- Som liten var jeg ikke snill mot andre barn. Jeg hadde en ADHD-diagnose og unormalt stor matlyst, og var det man i dag kaller hyperaktiv.

BROR OG SØSTER: Da Else-Lill var liten ønsket hun seg bestandig de samme guttelekene som lillebror Frank-Ove fikk. Foto: PRIVAT/Se og Hør Vis mer

- Jeg vlisste liksom ikke hva som var rett eller galt, så du kan trygt si jeg hadde en annerledes adferd enn mine jevnaldrende. Påfunnene var så mange at jeg fikk kallenavnet Pippi-Emil, sier Espen Andre.

Det har tatt ham mange år å samle mot til å fortelle denne sterke historien. En historie om hvor galt det kan gå med et barn som ikke trives i den kroppen det er utstyrt med fra naturens side. Men dette er også en historie om at det finnes lys i tunellen – for den som lever lenge nok til å oppdage det.

Vonde sår

Barndommen er full av vonde sår. Han forteller om urettferdig behandling fra Barnevernet, opphold i fosterhjem, og om en skolegang som etter hvert ble mangelfull.

MAMMA FORSTO: Espen var nært knyttet til moren sin. Men Unni Heum fikk kreft før eldstebarnet ble konfirmert, og kjempet mot sykdommen til hun døde i oktober 2013, bare 52 år gammel. Her er brødrene ved mammas grav. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør Vis mer

- Dyrene på gården til besteforeldrene var mine beste venner. De aksepterte meg som den jeg var. Jeg kunne fortelle dem om alt som plaget meg, sier Espen Andre.
Konfirmasjonsbildet viser en vakker ung pike i lang kjole.

- De prøvde å få meg til å gå med langt lyst englehår, men jeg protesterte ved å klippe meg kort. Samtidig hadde jeg perioder hvor jeg forsøkte å være jente-jente, for å passe inn i den A4-verdenen folk forventet at jeg tilhørte. Det er etter hvert også en del av min historie.

Fikk betegnelsen «traktor-lesbe»

Årene på ungdomsskolen ble et mareritt for Else-Lill. Foreldrenes skilsmisse og mammas kreftsykdom kom på toppen av alt det andre hun slet med.

- Jeg trøstespiste, og la på meg 60 kilo i løpet av noen år. Spiste for mye og usunt, det spilte liksom ingen rolle hvordan jeg behandlet kroppen min.

17 år gammel bestemte Else-Lill seg for å stå åpent frem som lesbisk. Hun hadde hatt gutte-kjærester, men erkjente at det var jenter som fikk frem de store følelsene.
- Jeg var stor og kraftig, og trivdes med gårdsarbeid. Mer enn en gang fikk jeg høre betegnelsen «traktor-lesbe».

TØFF BARNDOM: - Som liten var jeg ikke snill mot andre barn. Jeg hadde en ADHD-diagnose og unormalt stor matlyst, og var det man i dag kaller hyperaktiv, sier Espen Andre til Se og Hør. Foto: Privat Vis mer

Selvskading

Selvskading ble etter hvert en del av hverdagen. Else-Lill døyvet smertene ved å leve med rus, og gjorde flere forsøk på å ta sitt eget liv. Psykiatriske innleggelser ble en hverdagslig sak. Arrene på venstre arm og høyre bein vitner om et levd liv.

- Jeg ønsket virkelig å dø. Jo større brystene mine ble, jo dårligere ble psyken min. Jeg hørte stemmer i hodet. Stemmer jeg i ettertid forsto var Espen Andre – som ville ut. Og i dag er jeg selvsagt glad og takknemlig for at jeg fikk hjelp til å overleve.

Lillebror Frank-Ove husker disse årene som et mareritt. Mer en enn gang var det han som i siste øyeblikk fikk tak i ambulanse slik at selvmordet ble avverget.

Han ble heller ikke særlig overrasket da han som en av de første fikk vite ønsket om kjønnsskifte.

- Egentlig har jeg aldri følt at jeg har hatt en søster. I alle fall ikke en som lignet på søstrene til kameratene mine. Else-Lill var alltid så spesiell at jeg tidlig skjønte at det var noe som ikke var som det skulle. Og jeg har i grunnen alltid ønsket meg en storebror, ler Frank-Ove, og lekebokser med broren sin.

GODE VENNER: Lillebror Frank-Ove Heum Fredriksen er fornøyd med at Espen nå har blitt broren han alltid har ønsket seg. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør Vis mer

Else-Lill var nært knyttet til moren sin.

Men Unni Heum fikk kreft før eldstebarnet ble konfirmert, og kjempet mot sykdommen til hun døde i oktober 2013, bare 52 år gammel.

- Vi var ikke så veldig gamle da mamma ble syk. Siden var det som om vi ventet på døden. Det er det verste vi har vært med på. Mammas sykdom gjorde oss fort voksne, uten at vi egentlig var gamle nok, sier brødrene.

Unni var guttenes fortrolige.

- Jeg er glad jeg fikk fortalt henne at jeg ville bytte kjønn. Hun ble ikke overrasket. Innerst inne hadde hun nok alltid hatt følelsen av at noe var galt. Men da hun ville at jeg skulle hete Aron Andre sa jeg nei. Men jeg lovet henne å kalle sønnen min det, dersom jeg noen gang blir far, sier Espen Andre.

Ned i vekt

To år på det mannlige hormonet Testosteron gjør det lett å se at han og Frank-Ove er brødre.  Men det hører også med til historien at Espen Andre har gått ned over 40 kilo i kampen for å få en kropp han føler seg hjemme i.

GODE VENNER: Lillebror Frank-Ove Heum Fredriksen er fornøyd med at Espen nå har blitt broren han alltid har ønsket seg. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør Vis mer

- Jeg veide 125 kilo på det meste. To opphold på Evjeklinikken ble nok et viktig vendepunkt for meg. Der lærte jeg å spise riktig, og jeg fant igjen gleden ved å trene. Nå løper jeg tur hver eneste dag.

- Målet er å komme i så god form at jeg kan delta i et lengre mosjonsløp. Men det morsomste er at jeg endelig kan låne klær fra broren min hvis jeg trenger det.

Mann på papiret

Personnummeret er byttet.

Espen Andre er mann på papiret, men mangler de kjønnskorrigerende behandlingene som gjør forvandlingen fullkommen.

Han håper det snart er hans tur til å gjennomgå den omfattende operasjonen på Rikshospitalet, og at han blir satt på venteliste i oktober. For han er ikke den eneste som venter på operasjon.

- Bryster, eggstokker og livmor skal bort, før jeg får en mikro-penis.

Medisiner og vonde tanker er for lengst historie. Smerten har gjort meg sterkere. ADHD-diagnosen er det eneste som gjenstår, men også her er det hjelp å få. Jeg hater fremdeles å leve i kroppen jeg ble født med.

Trøsten er at det ikke er så lenge jeg har den, sier 29-åringen til Se og Hør.

ET NYTT LIV: Espen Andre Heum Fredriksen har gått ned over 60 kilo i vekt. Nå elsker han de daglige treningsturene i skog og mark. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør Vis mer

LES OGSÅ: Madelen ble rammet av blodkreft etter fødselen