UTENFOR ALLFARVEI: «Anno»-semifinalist Simen Havig-Gjelseth har vært på padleekspedisjoner både i Arktis og Antarktis. Det har gitt ham mange helt utrolige opplevelser.  Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet, privat
UTENFOR ALLFARVEI: «Anno»-semifinalist Simen Havig-Gjelseth har vært på padleekspedisjoner både i Arktis og Antarktis. Det har gitt ham mange helt utrolige opplevelser. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet, privatVis mer

«Anno» 2017:

«Anno»-Simen strandet på Svalbard etter isbjørn-drama

Dramatikken gav verdifull lærdom da Simen Havig-Gjelseths padleekspedisjon ble utfordret i Antarktis.

(Seoghør.no): I «Anno» har Simen Havig-Gjelseth (45) klart prestasjonen å komme seg helt til semifinalen i NRK-programmet, etter å ha stått i svennebua sammen med både Hanne Vikan (23) og Linn Elise Rølvåg (34).

45-åringen har imponert med sitt håndverk i «Anno», der han også er blitt mester i harniskmakerlauget.

Og det er ikke bare innenfor 1537-murene Simen har fått erfare at det er en stor fordel å være kjent med håndverk.

DYKTIG: Da Simen Havig-Gjelseth og Hanne Vikan konkurrerte om å bli svenn i harniskmakerlauget, imponerte Simen med sine ferdigheter som smed. Foto: NRK Vis mer

- Ødelegger alt som er i veien

Til vanlig jobber Havig-Gjelseth som driller på en oljerigg utenfor Bergen, men når han ikke er på jobb liker han å reise ut på store ekspedisjoner.

Planlegging har mye å si for at en ekspedisjon skal bli vellykket, men noen ganger er man prisgitt naturkreftene og dyrene som lever i den ville naturen. Og dét vet Simen alt om.

I 2010 ledet han den første norske padleekspedisjonen rundt Sør-Georgia i Søratlanteren, og underveis fikk følget et ublidt møte med en elefantsel.

- Det at elefantsel kunne ødelegge turen vår, det hadde vi ikke regnet med. Men etter to uker padling, så opplevde vi at en svær elefantsel på nesten to tonn krabbet over kajakken til hun ene som var med.

Dramatikk: Da Simen Havig-Gjelseth tok med seg et følge på ekspedisjon til Sør-Georgia, ble de overrasket av en elefantsel som knuste kajakken til en i følget. Video: PrivatVis mer Vis mer Vis mer

- Den knuste kajakken fullstendig, egentlig, slik at den ikke kunne padles i, minnes Simen.

Elefantselen kan veie opp mot fire tonn, og de aller største finnes nettopp på Sør-Georgia.

- De er egentlig bare farlige fordi de er så store. På land er de jo trege, og de er ikke ute etter oss i det hele tatt. Men hvis noe av vårt utstyr ligger mellom sjøen og den, så krabber den bare over, som en kjempestor iberiasnegle på to tonn. Og da ødelegger den bare alt som er i veien, forklarer «Anno»-profilen.

ØDELAGT KAJAKK: Ekspedisjonen måtte trekke den ødelagte kajakken inn i teltet for å få den unna elefantselene - og få reparert den: Foto: Simen Havig-Gjelseth / Privat Vis mer

Etter at følget hadde jaget den enorme elefantselen bort med en padleåre, måtte de forsøke å redde den ramponerte kajakken.

- Vi hadde heldigvis masse glassfiber og polyester til å reparere med. Så i løpet av seks, syv timer hadde vi klart å fikse den kajakken. Fra totalvrak til at den var mulig å padle i igjen. Så det funka veldig bra å ha litt erfaring med reparasjoner og ødeleggelser fra før, forteller han.

- Den hadde spist mesteparten av maten vår

For Simen Havig-Gjelseth hadde nemlig tatt lærdom av en annen ekspedisjon før turen til Sør-Georgia, hvor han ikke hadde med nok utstyr til å reparere kajakker.

I 1999 skulle han og en kamerat gjennomføre en relativt ambisiøs ekspedisjon: De skulle padle rundt Spitsbergen, Svalbards største øy. Etter 50 døgn og med «bare» 36 mil igjen å padle til Longyearbyen, sa det stopp.

Grunnen? En isbjørn smadret kajakkene deres til pinneved.

- Vi hadde dratt opp kajakkene på land, og satt opp snublebluss rundt. Det er en vaier med en eksplosiv i, så hvis en bjørn kommer og tripper den, så skvetter den. Og så hadde vi gått opp til ei hytte 200 meter unna for å få oss litt varme og litt mat, minnes 45-åringen.

NESTEN NÆRKONTAKT: Før Simen Havig-Gjelseth og kameraten møtte isbjørnen som knuste kajakkene deres, fikk de besøk av en annen isbjørn tidligere på turen. Den nøyde seg med å snuse. Foto: Simen Havig-Gjelseth / Privat Vis mer

Etter å ha varmet seg i hytta en times tid, skulle Simen og kameraten ned til kajakkene for å hente mer av utstyret sitt. Det var da de fikk se isbjørnen, som virkelig hadde funnet seg til rette blant tingene deres:

- Begge kajakkene var fullstendig knust. De var revet helt opp. Og så lå det en isbjørn der, mellom kajakkene, og spiste spaghetti! Den lå på magen med bakbeina rett ut, og tygde i seg et halvt kilo spaghetti. Den hadde spist mye av maten vår. Da var kajakkene så ødelagt at vi vurderte det som for farlig å prøve å fikse dem, det ville blitt for svakt.

Isbjørnen hadde nemlig klart å komme seg under eller over snubleblussen uten problemer. Det var først da de to mennene nærmet seg at den skvatt til, utløste eksplosiven og forsvant ut i sjøen.

Saken fortsetter under bildene.

SMADRET: Isbjørnen på Svalbard knuste kajakkene til Simen Havig-Gjelseth og kameraten til pinneved i 1999. På senere ekspedisjoner har følget derimot kunne reparere ødelagte kajakker. Foto: Simen Havig-Gjelseth / Privat Vis mer

Isolert på hytte i én uke

Så da satt de der, da. I ei hytte langt utenfor allfarvei, med kajakker som kun egnet seg som tannpirkere - og med et begrenset matforråd.

Simen og kameraten ble liggende på den hytta i en uke. De håpet bare på at det skulle komme noen båter forbi.

- For dét året var det ikke noen satellittelefon, firmaet som drev med det var gått konkurs. Det var ingen måte å få tak i folk på. Men så kom det heldigvis et helikopter til slutt, fra Kystvakta, som bare tilfeldigvis fløy forbi, minnes «Anno»-deltakeren.

EN NATURENS MANN: Simen Havig-Gjelseth liker følelsen av å måtte respektere naturkreftene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Helikopteret hadde ikke plass til dem, men det fløy inn og hentet et nytt helikopter som kunne frakte de to kameratene tilbake til sivilisasjonen.

- Det var veldig flaks at det første helikopteret i det hele tatt så oss. Vi løp ut da vi hørte det, og de så oss rett før de passerte en fjelltopp. Da kom de tilbake og prata med oss.

Da helikopteret endelig dukket opp, hadde proviantbeholdningen deres begynt å skrumpe inn.

GAMLE METODER: 1537-tilværelsen i «Anno» har lært Simen Havig-Gjelseth å sette pris på gammeldags håndverk. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Da var det litt lite mat igjen. Den bjørnen hadde sikkert spist mat for seks, syv dager. Vi hadde et matdepot litt lenger syd, men dit hadde vi jo ikke kommet ennå, forteller Simen.

- Hvor lenge kunne dere endt opp med å være der, om det helikopteret ikke hadde sett dere?

KOSTBAR «LEKEGRIND»: Årets «Anno»-deltakere har fått gleden av å leve livet i en 1537-utgave av Trondheim som er bygget i Erkebispegården ved siden av Nidarosdomen. Video: NRK / Strix Vis mer

- Vi hadde en nødpeilesender. Men vi ville ikke bruke den, for på den tiden var det bare ett redningshelikopter i Longyearbyen. Og vi var for så vidt ikke i livsfare. Så planen vår var å vente en ukes tid til, for da var vi forventet å være tilbake i Longyearbyen. Vi tenkte at den datoen vi var ventet tilbake, da kunne vi dra i nødpeilesenderen. Vi tenkte at de da ville skjønne at vi gjorde det bare fordi vi ikke klarte å komme oss hjem, sier Simen Havig-Gjelseth.

- Når man har vært på tur så lenge, så gjør det egentlig ikke noe å ligge i en hytte en uke. Men det var ikke så mye å gjøre, for så vidt. Vi lagde et backgammon-spill, og så spilte vi 146 runder med backgammon.

Årets siste episode av «Anno» sendes på NRK1 fredag klokken 19.55.

LES OGSÅ: Her går alt galt under TV-innspillingen